– Det vi venter på nå er et eller annet lite armbånd, eller en app som er god på å måle puls, slik at du slipper de pulsbeltene eller de andre anordningene som du måtte ha før. Da kan du og bruke det til å fange opp faresignaler, og se hvordan kroppen din utvikler seg i positiv eller negativ retning.
Gunnar Crawford er produktutvikler hos Lyse. Han er nettopp kommet hjem fra verdens største teknologimesse i Las Vegas. Crawford beskriver jobben sin som å «sitte i utkikkstønna» og se tre til fem år fram i tid for å finne ut hvor selskapet hans bør være i den tidsperioden.
De siste årene har stadig flere av oss tatt i bruk moderne teknologi når vi trener. Dette gjelder alt fra avanserte pulsklokker til apper som viser treningsmengde, effekt og vekt.
- Les også:
Fra trening til helse
Tendensen er at denne teknologien er i ferd med å dreie over fra det som handler om velvære og trening, til det som måler helse. I konkurransen om å nå flest mulig med produktene sine, sliter de tradisjonelle leverandørene av helseteknologi med å henge med.
Dette er en dings som måler blodtrykket ditt og sender resultatene til en app på mobilen.
– De som hele tiden har kommet med helseteknologi, blodtrykksmålere, pulsmålere og lignende, som er ment mot helsemarkedet og legestanden, de henger ikke med i timen. De lager ikke ting for det kommersielle massemarkedet, men det gjør de som lager treningsproduktene som selges på nettet eller hos de store elektronikk-kjedene, sier Crawford.
Han tror ikke at målet bør være at vi blir «vår egen doktor».
– Men det vi allerede ser konturene av er at folk begynner å dokumentere mer selv. De vil nok på et eller annet tidspunkt ønske og forvente at legen tar imot disse dataene, mener Crawford.
- Les også:
- Les også:
– Du blir sittende hjemme og diagnostisere deg selv
Crawford tror ikke legene i Norge er helt klare for å ta mot helsedata som pasientene selv har målt.
Disse digitale dingsene måler søvnen din og aktivitetene dine.
– De vil i alle fall hevde at dataene ikke er kvalitetssikret, eller at utstyret ikke er kalibrert. Jeg tror det mest er et spørsmål om hvem av legene som gir etter først. Hvem er det som begynner å ta mot de datene og lar deg dokumentere ting selv? Spør Crawford.
Spørsmålet er om dette er utvikling som vi bør ønske oss.
– Det er ikke sikkert alle har godt av det. Det at du blir sittende hjemme og diagnostisere deg selv, du begynner å finne ut og tro ting, i den ene eller andre retningen. det blir Google-søk på den ene sykdommen etter den andre. Selvfølgelig er det en fare i det, sier han.
Apper analyserer føflekker
Crawford tror det er stor sannsynlighet for at det vil komme apper og utstyr som for eksempel måler om du har, eller utvikler kreftsykdom.
Produktutvikler Gunnar Crawford tror at folk kan komme til å bli sittende hjemme og stille diagnoser på seg selv.
– Det finnes allerede apper som lar deg analysere føflekker for å se om det er potensiell kreftfare. Det det kommer an på hvor mye vi lar disse sensorene trenge inn i kroppen vår, sier han.
Dataene som samles inn via disse sensorene havner stort sett hos leverandørene som utvikler produktet.
Et skrekkscenario kan være at helseopplysningene kan misbrukes.
– Selvfølgelig er det en fare hvis forsikringsselskapet skulle få tak i det og bruke det mot deg og si at du får ikke forsikring. De kan og bruke det ved å si at vi deler ut armbånd til deg som du kan ha på kroppen. Så kan vi sammen finne ut hvor mye forsikringspremien din skal bli i forhold til hvor mye du beveger deg. Ingen av de tingene er jo spesielt positive, sier Crawford.
Han mener imidlertid at det og finnes nyttige bruksmåter for denne teknologien.
– Hva om en lege ga deg det armbåndet og sa at du skulle prøve en alternativ form for oppfølging. Du trener i henhold til den treningsplanen her, og så ser vi hvordan det påvirker helsen din, sier Crawford.
