De tok imot to barn som hadde mistet alt

– Vi visste jo godt hvem de var. Vi hadde kjennskap til ungene fra før. Det var helst jeg som fikk spørsmålet, og jeg som sa ja. Så jeg ringte Ingvald på jobb, og sa vel bare at vi har fått to ekstra unger. Sånn ble det.

Denne uken fikk Mona og Ingvald Larsen Kjærvold Forsand kommune sin kultur og miljøpris Ausekaret for 2014. De får prisen på vegne av alle fosterforeldre i Forsand fordi de åpnet hjemmet sitt for barna etter den drepte Agnes Müller.

Fem ble plutselig sju

Ekteparet sier at de ikke trengte betenkningstid da spørsmålet om å ta mot de to barna dukket opp.

– Det var to unger som var i krise, og jeg visste hvem de var. Så det ble egentlig bare helt naturlig å si ja, sier Mona.

• Les også: Agnes sin ektemann møtte barna
• Les også: Tiltalte hevder krangling og sjalusi var et skuespill

Dermed ble familien på fem plutselig til en familie på sju.

– Det er ikke ofte hun bruker fornavnet mitt, men det gjorde hun da hun ringte. Da forsto jeg at enten har hun kræsjet bilen, eller så har hun ødelagt telefonen. Denne gangen var det to ekstra unger. Vi har det normalt sånn at det er åpent hus. Unger kommer og går, og for oss var det ikke noe problem, sier Ingvald.

– Ikke akkurat noe vi hadde tenkt på

Ekteparet hadde lenge tenkt at de en gang kunne komme til å ønske å være fosterforeldre.

– Jeg vet at det er flere unger som ikke har det greit, og jeg vet at det er et veldig sterkt behov for fosterforeldre, men når vi har tre unger i den alderen vi har, så var det ikke akkurat noe vi hadde tenkt på nå, men gjerne når vi ble eldre, forteller Mona.

Historien om drapet på Agnes Muller var kjent i nyhetsbildet da henvendelsen om ta mot barna kom. Ektemannen til Agnes ble ganske snart pågrepet av politiet, mistenkt for å stå bak konas forsvinning.

Noen uker senere ble liket av Agnes Müller funnet ved Dørvika i Lysefjorden. Etemannen tilsto etter hvert drapet.

– Tok dagene som de kom

– Hvordan var det å ta mot to barn som hadde mistet alt?

– Vi bor jo på verdens fineste sted. Det å ha muligheten til å være ute og finne på masse kjekke ting, å kunne bruke uteområdet vårt i måten å være på, har gjort mye for at vi har kunnet ha det så godt. Så har vi jo unger som er i samme alder. De fikk mye utbytte av hverandre. Det ble litt sånn at vi tok dagene som de kom, og tok de spørsmålene som kom. Så gjorde vi det beste ut av det, sier Mona.

– Hva sa deres egne unger?

– De sa ikke noen ting. De åpnet rommet sitt , og sengen, og tok dem inn. Det står respekt av dem. De har jammen stilt opp, de også, mener Mona.

– Fullt fokus på ungene

Ingvald bekrefter at det var en utfordring å skape trygghet for to barn som var i denne veldig spesielle situasjonen.

– Vi prøvde å gjøre det så normalt som mulig. Det tror jeg vi klarte også, sier han.

Da ekteparet tok mot barna til Agnes Müller, visste de ikke hvor lenge ungene skulle være hos dem. Det ble fem måneder.

I denne perioden var det stor oppmerksomhet mot Müller-familien. Mediene omtalte det som hadde skjedd i henimot daglig oppslag. Mona og Ingvald fikk og mange henvendelser utenfra i løpet av disse månedene. Jeg tenker at vi har fått roet det ned litt, fått sett at vi faktisk har det veldig, veldig godt, sier hun.

• Les også: Venner og kolleger vitner om Agnes Müller
• Les også: Forsvareren: Strengere straff enn jeg mener er riktig

– Vi gjorde det slik at vi sendte det videre. Vi svarte på fint lite av det media kom med og andre ting. Vi hadde fullt fokus på ungene. Vi hadde så godt samarbeid med barnevernet, de tok seg av alt det formelle. Vi hadde nok med den daglige omsorgen for våre egne unger, og for de to andre, oppe i denne situasjonen, sier Mona.

Forandret familien

I dag er barna til Agnes Müller hos et eldre ektepar som har voksne barn fra tidligere.

– De kan bruke all sin tid til bare de to, og det tror jeg er kjempeviktig. Jeg tror de har det veldig godt der de er i dag, sier Mona.

Hun mener at det siste året har forandret henne og familien.

– Det handler om å sette pris på hverandre og alle de små øyeblikkene som vi gjerne ikke legger så godt merke til i hverdagen. I dagens samfunn er det veldig travelt, det er tidspress, og alt materialistisk betyr så mye. Vi har fått roet ned litt, og sett at vi faktisk har det veldig, veldig godt, sier Mona.

– Viktig å våge å si ja

Mona og Ingvald er veldig glade for prisen de har fått fra Forsand kommune. De mener den bør være en oppmuntring også til andre om å ta ansvar i lignende situasjoner.

– Det er veldig kjekt å bli satt pris på, men det er først og fremst en pris på vegne av fosterhjemstjenesten. Den måten å kunne vise andre at du bryr deg på, tror jeg er veldig viktig, og jeg håper det er andre og som lærer av det. Det er viktig å våge å si ja, og ikke bare tenke at det kan andre ta seg av, sier Mona.