– Det er forunderlig å lese at saksbehandlerne fremstiller sine egne argumenter i et fornuftig lys, mens de nærmest forsøker å latterliggjøre grunneiernes og deres advokaters syn, sier advokat Bjørn Stordrange.
– Når jeg har fått innsyn i dette i etterkant er jeg sjokkert over hvor lite etterrettelig dette er og hvor ensidig saken er fremstilt fra friområdeprosjektet sin side, sier grunneier Henning Stokke.
– Fremstillingen har vært systematisk skjev og til fordel for kommunen, sier grunneier Knud Knudsen.
Kommunen avviser den kraftige kritikken og viser til at notatene må sees på i en større sammenheng for å gi mening. Kommunaldirektør Leidulf Skjørestad mener notatene bare er fragmenter i en lang og omfattende demokratisk prosess over en periode.
Lukkede dører
Både Knudsen, Stokke og Stordrange har først nå fått lese notatene kommunen har lagt fram for politikerne i forhandlingsutvalget i forbindelse med behandlingen av friområdeprosjektsakene.
Notatene har vært unndratt fra offentlighet og behandlet bak lukkede dører.
NRK har bedt om, og fått innsyn, i de hemmeligstemplede notatene og referatene som kommunen sitter med i forbindelse med behandlingen av friområdeprosjektet i forhandlingsutvalget fra 2008 og frem til 2013.
Notatene er forelagt to av grunneierne og en advokat som omtales i dokumentene. Ingen av de tre kjenner seg igjen i beskrivelser administrasjonen har lagt frem for politikerne i sine konkrete saker.
Uten innsyn
I over ti år har friområdeprosjektet i Stavanger lagt frem hemmeligstemplede notater for kommunens forhandlingsutvalg. Utvalget, som består av et lite knippe ledende politikere, har fungert som friområdeprosjektets styringsgruppe.
Notatene har vært avgjørende for den videre behandlingen av ekspropriasjon og forhandlinger med en rekke grunneiere.
Verken grunneierne eller deres advokater har hatt innsyn i notatene. I dokumentene beskriver administrasjonen i kommunen blant annet den enkelte grunneieres holdninger, argumenter og synspunkter før man ber politikerne om en tilbakemelding på videre fremdrift i sakene.
Kraftig
– Jeg reagerer kraftig på at dette har skjedd uten at vi har vært informert på forhånd. Så langt har det aller meste skjedd bak lukkede dører og vi vet ikke hva som er blitt diskutert, sier Henning Stokke.
Så sent som i mars i år, behandlet forhandlingsutvalget nok en gang en sak som berørte Henning Stokke. I et vedlagt notat til politikerne beskylder kommunens advokat Stokke for lovbrudd, for å ha ført kommunen og retten bak lyset og at Stokke er erstatningsansvarlig for kommunens økonomiske tap.
Det forelå ikke noe dokument som ivaretar Stokkes syn i saken. Han visste ikke engang at den skulle behandles i forhandlingsutvalget før han ble gjort oppmerksom på det av media.
Selektivt
– Her gis det igjen personkarakteristikker og det legges ved helt selektive dokumenter uten at våre synspunkter kommer frem. Vi får ingen mulighet til å forsvare oss mot alvorlige beskyldninger. Det er uredelig å bli behandlet på denne måten, sier Stokke.
Stokke sier at han ikke har noen problemer med å legge frem fakta som tilbakevise beskyldningene.
– Vi har ikke gjort noe ulovlig, og dette er bare nok et eksempel på hvilken ukultur som har fått lov å utvikle seg over mange år i Stavanger kommune, mener Stokke.
Forunderlig
Advokat Bjørn Stordrange reagerer også sterkt. Han representerer grunneiere på Boganes.
– Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Det er forunderlig å lese at når saksbehandlerne fremstiller en sak overfor politikerne, så fremstiller de sine egne argumenter i et fornuftig lys, mens de nærmest forsøker å latterliggjøre grunneiernes og deres advokaters syn. Når politikerne bare leser dette, fatter de beslutninger på et uriktig grunnlag, sier Stordrange.
Stordrange mener notatene bekrefter det inntrykket han har hatt av kommunen gjennom flere år i disse sakene.
– Jeg vil si at det som har funnet sted i forhandlingsutvalget er i strid med de prinsipper som gjelder om åpenhet, objektivitet, opplysning- og undersøkelsesplikt i forvaltningsloven og som er helt grunnleggende, både etter forvaltningsloven og offentlighetsloven, sier Stordrange.
Skremmende
Også grunneier Knud Knudsen reagerer når han får lese de hemmeligstemplede notatene som omfatter han selv og familiens eiendom.
– Det er skremmende og surrealistisk at en svært viktig sak for meg og min familie blir behandlet politisk med hemmelige dokumenter i lukkede møter. Før avsløringene de siste ukene har jeg vært helt uvitende om at slikt kunne forekomme i et åpent og moderne demokrati, sier Knudsen.
Knudsen mener forhandlingsutvalgets arbeidsmåte er samrøre på toppen i din verste form. Han viser til at praksisen også har fått sin dom av kommunelovens far Fritjof Bernt.
- Les også
- Les også
Det er først de siste par-tre årene møtene i større grad er åpnet, og referater og notat i mindre grad er unndratt fra offentlighet.
Tilsidesatt
Knudsen mener elementære rettigheter er tilsidesatt, når man har hemmeligholdt dokumenter i lukkede møter.
– Vi har ikke hatt noen mulighet for faktisk imøtegåelse eller legitimt forsvar. Fremstillingen har vært systematisk skjev og til fordel for kommunen. All klageadgang er utelukket, rakt imot vanlig rettsoppfatning. Og det har funnet sted uten åpenhet, med knebling av videre debatt. Det er i realiteten her beslutningene har vært tatt, sier Knudsen.
- Les også
- Les også
Rettigheter
Også grunneier Henning Stokke reagerer kraftig på at man i en rekke saker har lukket møter og behandlet og omtalt ham selv og sin egen sak uten at han har hatt noen mulighet til å påvirke eller gjøre sine egne synspunkter kjent før det ble tatt en beslutning.
– Når man opplever at man ikke er blitt hørt og ikke engang har fått uttrykt sitt syn på saken overfor politikerne i utvalget før de fatter sin beslutning, blir man jo fratatt helt grunnleggende demokratiske rettigheter, sier Stokke.
- Les også
I sammenheng
Kommunaldirektør Leidulf Skjørestad i Stavanger kommune mener notatene må sees i en større sammenheng for å gi mening.
– Notatene er fragmenter i en lang og omfattende demokratisk prosess over en periode på 15 år. Politikerne har fått grunneiernes høringsuttalelser, det har vært befaringer og noen har presentert sine saker på politikertorg og åpen dag hos ordføreren. Som revisjonsrapporten viser, har den demokratiske prosessen vært riktig, sier Skjørestad.
Han viser til at forhandlingsutvalget ikke et organ med myndighet til å avgjøre saker.
Naturlig
– Reguleringssakene og saker om ekspropriasjon er behandlet av kommunalstyrer og formannskap. Da er grunnlaget ikke slike interne notater, men saksframstillinger som er offentlige for alle, og med alt det som kreves av prosesser og høringer.
Skjørestad sier om kritikken som går på en ensidig fremstilling av sakene fra kommunens side:
– Forhandlingsutvalget har vært og er styringsgruppe for friområdeprosjektet. Administrasjonens mandat har vært å sikre friområder for framtiden. Det er naturlig at administrasjonen peker på de beste løsningene for det oppdraget friområdeprosjektet har på vegne av offentligheten, slik grunneierne og deres advokater har pekt på sine interesser i deres innspill og høringsuttalelser.
Flertall
Forhandlingsutvalget i Stavanger skal være et rådgivende organ overfor administrasjonen i ervervssaker knyttet til eiendom. Utvalget har ikke vedtaksmyndighet, men i flere av de hemmeligstemplede referatene NRK har fått utlevert vises til det et mindretall, et flertall eller dissens blant de få politikerne i utvalget når saker er behandlet.
Grunneier Henning Stokke mener det viser at forhandlingsutvalget i praksis fatter avgjørelser som påvirker enkeltpersoner.
– Dermed er man inne på forvaltningsloven og de rettigheter man har som borger eller beboer i dette landet om at det ikke skal være en slik mulighet for maktmisbruk og vilkårlighet. Slike beslutninger skal være åpne, de det angår skal vite om det og ha mulighet til å påvirke. Det har ikke skjedd med denne praksisen som friområdeprosjektet har og har hatt, sier Stokke