| | Far stoppet mobbingen Publisert 28.10.2002 16:27  | | Kirsti og Kristin |
Da han skjønte at datteren ble mobbet på skolen, nølte han ikke med å ta affære. Det reddet både et liv og et vennskap.
Frøs ut bestevenninnenKristin Fjellsseth (36) får fortsatt frysninger når hun tenker på hva hun var med på. Som trettenåring frøs hun ut sin beste venninne, Kirsti.
- Hun hadde vært sjuk store deler av skoleåret, og fikk mye oppmerksomhet. Jeg tror vi var sjalu, sier Kristin idag.
Vennegjengen snakket ikke lenger med Kirsti. De gjemte seg for henne på fritiden, så hun ikke skulle se hvor de var og lekte. Hun fikk ikke innpass i det hele tatt. Mobbingen forandret en utadvent tenåring til et knust menneske uten livslyst. Til slutt forsøkte hun å ta sitt eget liv.
VendepunktetKirsti Johnsen husker det som en vanskelig tid.
- Jeg var såra, lei meg, trist, ensom. Og sviket fra Kristin var verst. Jeg levde dagene alene.
Først da faren fikk nyss i hva som foregikk, snudde situasjonen. Han ga mobberne så ørene flagret. Det var ikke til å spekulere på hva han mente. Selv nå, så mange år etter, får faren Rolf tårer i øynene når han tenker på den deprimerte lille datteren.
- Hun hadde lidd nok. Hun var deprimert og redd for sykdommen hun gikk med. Og så kom hun deprimert hjem fra skolen og gråt...
Grip inn!Farens mot til å gripe inn reddet vennskapet mellom Kristin og Kirsti. For Kirsti reddet det kanskje også livet. Kristin, som var en mobber, er ikke i tvil:
- Voksne må gripe inn!
Hun var selv engstelig og redd for å bli frosset ut av det hun beskriver som et tøft miljø, og valgte derfor å være med på mobbingen. Det måtte en voksen til for å forandre på mønsteret.
| |
|
