Ny kreftbehandling

Først i verden

Puls fikk være flue på veggen da den såkalte "høydose-behandlingen med stamcellestøtte" ble prøvd på en pasient for førte gang. 61 år gamle Bjarne Fænn fra Oslo hadde sagt seg villig til å være den første som fikk behandlingen.

Poenget med behandlingen er å gjøre det pasientens benmarg ikke selv klarer – nemlig å sparke i gang immunforsvaret. For å få det til har forskerne på Radiumhospitalet tydd til stamceller.

Lang tids forskning

Forskere har lenge snakket om stamceller som et av fremtidens håp for kreftbehandling. Radiumhospitalet har forsket på på stamceller siden 1986, og nå er de først i verden med å teste ut en ny behandling som kan komme til å redde liv som til nå ikke har vært mulig å redde.

Bjarne Fænn lider av en agressiv type lymfekreft som bare kan behandles med svært kraftig cellegift. Problemet var bare at benmargen til Fænn var så ødelagt av tidligere cellegift-runder at den ikke var i stand til å produsere blodlegemene som er nødvendig for å gjenopprette kroppens immunforsvar.

Hva er stamceller?

Stamceller finnes to steder. For det første hos fostre og i navlestrengen hos nyfødte. For det andre finnes de i benmargen hos alle mennesker. Stamcellene har den fantastiske egenskapen at de kan forandre seg til en hvilken som helst type celler. De kan bli hudceller, hjerneceller, blodceller – akkurat den type celler man ønsker seg.

Radiumhospitalet bruker utelukkende stamceller fra benmarg, og i dette tilfellet har målet vært å dyrke dem fram til såkalte "støtteceller". Støttecellene støtter produksjonen av blodceller – og dermed av immunforsvaret. Det er disse støttecellene Bjarne Fænn så sårt trenger, men har alt for lite av.

Dette er et problem som rundt 20 prosent av pasientene med agressiv lymfekreft sliter med. Til nå har legene i praksis måttet gi opp å behandle disse pasientene. De ville rett og slett ikke tåle den sterke cellegiften. Den ville kanskje drepe kreften, men den ville sannsynligvis ta livet av pasienten samtidig.

Bjarne Fænn med kona.

Slik foregår behandlingen

Før cellegiftbehandlingen ble det tappet store mengder av Bjarne Fænns ennå friske benmarg. Benmargen ble så lagt i en kassett i 10 dager inntil tilstrekkelig med støtteceller var dyrket fram.

I mellomtiden ble Bjarne Fænn lagt inn på isolatet på Ullevål sykehus og begynte å få de sterke dosene med cellegift.

Den mest spennende dagen i prosessen var da benmargen var ferdig dyrket og skulle fraktes fra Radiumhospitalet til Ullevål sykehus for å bli sprøytet tilbake i Bjarne Fænns kropp. Prosessen tok flere timer, men for Bjarne Fænn var det bare starten på den meste avgjørende fasen av behandlingen: Ville det virke? Ville støttecellene få immunforsvaret på beina? Han visste at det i beste fall ville gå et par uker før legene kunne svare ham på det. Det er lenge å vente når du vet det står om livet.

Bare 10 dager senere fikk Bjarne fænn gledesmeldingen: Blodverdiene var på vei oppover. Behandlingen virket og immunforsvaret hadde begynt å bygge seg opp igjen!

Det mest spennende spørsmålet står likevel igjen for Bjarne Fænn: Hvordan er det gått med kreften? Det vil det ennå gå noen uker før han får svar på.

Vanlig behandling om ett år?

Overlege Gunnar Kvalheim ved Radiumhospitalet er svært positiv.

- Behandlingen virket akkurat slik vi håpet med Bjarne Fænn. Det er fantastisk og nå er vi bare glade!

- Nå skal vi teste dette videre på andre pasienter, og blir resultatene like gode der, så regner jeg med at dette vil kunne bli et tilbud til alle kreftpasienter med dårlig benmargsfunksjon allerede om ett års tid.

Til nå har prosjektet vært konsentrert om pasienter med agressiv lymfekreft, men nå skal metoden også prøves ut på pasienter med prostatakreft. Etter hvert vil sannsynligvis flere typer kreftpasienter kunne hjelpes med metoden.

Av Kjell Erik Moen, PULS

Tilrettelagt for nett av Solveig Husøy