Kaos om blå resept

Sentrale legemidler uten dokumentasjon

En forskergruppe i Sosial- og helsedirektoratet har sett på søknader for viktige legemidler som Rikstrygdeverket behandlet på 90-tallet. De fant at vurderingene var lite systematiske og eksplisitte. Skriftlig dokumentasjon mangler ofte, og der det finnes, er sentrale faktorer som kostnadseffektivitet, behandlingseffekt og bivirkninger tillagt liten vekt.

Resultatene av forskergruppens arbeid er publisert i siste nummer av Tidsskrift for den Norske Lægeforening.

Får du en blå resept tar staten mesteparten av regningen. 7 milliarder kroner av skattepengene våre brukes i år på medisiner på blå resept. Sammen betaler vi dyrt for vilkårlige avgjørelser.

Blått blir hvitt?

Bruken av legemidler har steget kraftig de senere årene. Og det samme har utgiftene. I dag bruker vi dobbelt så mye penger på legemidler som vi gjorde i 1989.Legemiddelverket vil nå gjennomgå gamle saker ut fra nye kriterier. Noen av medisinene på blå resept kan miste godkjenningen.

Blant produktgruppene som Rikstrygdeverket godkjente for refusjon på blå resept i denne perioden er kolesteroldempende medisiner. I dag ligger disse helt i toppen av salgsstatistikken, og utgjør 1 milliard i utgift over statsbudsjettet. For legemiddelbransjen er en slik godkjenning gullkantet. Det selges i dag 4 ganger så mye kolesteroldempende medisiner i Norge, som for eksempel i Danmark.

Klare kriterier

I dag er det Statens Legemiddelverk som vurderer søknader om refusjon for nye legemidler. Audun Hågå er avdelingsdirektør i legemiddeløkonomisk avdeling, og sier at det er et behov for klarere prioritering som ligger bak dagens system.

- Helsebudsjettet er blitt en begrenset ressurs, og det er viktig å vurdere hvilken helsemessig nytte vi får av enhver investering. Vi må kartlegge at det i det enkelte tilfelle er den beste måten å bruke pengene på. Det er dette legemiddeløkonomi handler om.

Det er ikke lenger nok at en medisin har effekt på en alvorlig, kronisk sykdom for at den skal komme på blå resept. I forslaget til Statsbudsjett for neste år, er det foreslått nye regler for hvordan søknader om refusjon skal behandles. Det foreslås klare kriterier, tidsfrister og åpenhet. Og det er Statens Legemiddelverk som skal fatte vedtak.

Hågå sier at det er nødvendig å gjennomgå de gamle sakene som i dag koster mye penger ut fra dagens kriterier og virkemidler:

- Dette er en tung og krevende prosess, men vi må ta den.

Av Kjersti Mo, PULS

Tilrettelagt for nett av Solveig Husøy

Lenker