Fordoblet på fem år

Torsdag forrige uke la Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) fram tallene fra den siste rus-undersøkelsen blant ungdom i Norge. Hvert år spørres 3000 ungdommer mellom 15 og 20 år ut om blant annet deres drikkevaner. Og siden 1997 har tallene for alkoholforbruk pekt én vei – rett til værs.

Lures av svak nedgang

I 1997 drakk 15-20-åringer i gjennomsnitt 3 liter ren alkohol. I 2001 drakk de 5,2 liter. Derfor trakk mange et lettelsens sukk da torsdagens tall viste at forbruket i år har gått ned med ca. halv liter i forhold til i fjor. Men Astrid Skretting, som er ansvarlig for undersøkelsen, mener det er alt for tidlig å glede seg.

- Denne nedgangen kan være et tilfeldig blaff. Vi må se på resultatene over flere år for å kunne si om dette er starten på en ny trend der ungdom drikker mindre. De store linjene fra midten av 90-tallet og fram fram til i dag viser tvert imot at forbruket bare øker. Og det øker vanvittig raskt.

De yngste og jentene øker mest

Skretting er mest bekymret for de yngste i undersøkelsen, og for jentene. Mens jenter tradisjonelt har ligget på halvparten av guttenes forbruk, drikker de nå bare 30 prosent mindre enn guttene. Også blant de yngste og eldste i undersøkelsen blir forskjellen mindre. Før var det 18-20-åringene som dro opp den prosentvise økningen. Nå er det 15-16-åringene. Mot et forbruk på snaue halvannen liter ren alkohol på midten av 90-tallet, er de nå oppe i nesten 3 liter.

Skretting og andre forskere peker på flere grunner til den voldsomme økningen. Liberalisering av alkoholpolitikken, lavere priser og tilnærmingen til EU, ikke bare handelsmessig, men også kulturelt. For alkoholforbruket øker i hele befolkningen, ikke bare hos de unge.

- Alle drikker mer enn før. Og når de voksne drikker mer, så er det klart de unge gjør det også. Sånn er det bare, sier Skretting. Men hun understreker samtidig at de unge har økt forbruket betydelig mer enn resten av befolkningen.

Ser på at det skjer

Astrid Skretting savner den offentlige debatten rundt den voldsomme økningen i alkoholforbruk. For kanskje VIL vi drikke mer i Norge. Kanskje er dette en utvikling vi ønsker oss, men så langt har alkoholstrømmen fått øke i ro og fred, uten for mange motforestillinger. Astrid Skretting er ikke i tvil om at det er Bondevik-regjeringen som må bære hovedansvaret for rus-eksplosjonen og at det er de som først og fremst kan gjøre noe med den.

- All forskning, både i Norge og i utlandet, viser at den eneste effektive måten å styre alkoholkonsumet på er gjennom tilgjengelighet og pris. Større tilgjengelighet og lavere priser gir høyere forbruk. Så hvis Bondevik-regjeringen ønsker et lavere forbruk, må de gjøre noe med tilgjengelighet og pris. Men det ønsker de kanskje ikke. Det var tross alt under den første Bondevik-regjeringen at liberaliseringen for alvor skjøt fart.

Samfunnet må betale

Det som i hvert fall er sikkert er at regjeringen og det norske samfunnet får en regning å betale dersom det høye forbruket til ungdommen holder seg etter som de vokser til. I følge Ole-Jørgen Skog ved Vitenskapsakademiet vil en dobling i det norske alkoholforbruket føre til kraftig økning av blant annet leversykdommer, visse typer kreft og hjerneslag. Dødsfall som skyldes alkohol vil mer enn fordobles, og det samme vil voldskriminaliteten. Og antall alkoholikere med behov for behandling vil sannsynligvis firedobles.

av Kjell Erik Moen, PULS

Lenker