OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK toppbanner_puls_mobbing

Her er du: NRK > Programmer > TV > Puls > Mobbing

Oppdatert 27.08.2003 16:30

STOPP MOBBINGEN

GODE LENKER

vintergleder og vinterplager
 

Altfor lang vinter

Publisert 29.10.2002 16:09

"Det lukter vondt her", sier klassekameratene og går et annet sted. Hvordan skal hun holde ut helt til sommeren?

"I den siste tiden har det vært mye fokus på mobbing. Jeg har av og til lurt på om det jeg blir utsatt for kan kalles mobbing og enda er jeg usikker. Etter en samtale med inspektør ble jeg helt sikker på at det ikke var mobbing. Nå er jeg igjen blitt litt usikker.

Jeg begynte ny i 2 klasse på videregående for 1 år siden. Jeg ble aldri tatt særlig godt imot. Lærerne var rimelig ok
i begynnelsen da.

Det utartet seg slik at hvergang jeg skulle ta kontakt med noen og si hei, f.eks., valgte de enten å totalt ignorere meg ved å snu ryggen til og gi meg DE blikkene og si at "Vi går et annet sted... det begynte plutselig og lukte
vondt her etc..." Sånne komentarer. Og jeg har ikke noe problem med hygiene...

Til slutt, etter at jeg hele tiden ble møtt med kommentarer, ga jeg opp. Og jeg valgte å spise lunsj alene etc. Jeg prøvde til og med og sette meg ved bordet til noen som ikke var i klassen min. Det var et svært langbord i kantina. Jeg ble bedt om å reise meg og gå fordi at det var
opptatt, noe jeg selv så at det ikke var. Slik er det hele tiden.

Sto folk og pratet i en sirkel lukket de den med engang jeg nærmet meg nesten slik at det var umulig for meg å komme inn i den. Jeg bare ble totalt ignorert og
behandlet som jeg ikke eksisterer. Som om jeg er usynlig.

Denne utrfrysingen gjør meg helt gal. Nå orker jeg ikke mer. Jeg sitter på toalettet i vært friminutt. Eller beveger meg langt unna skoleområdet. Jeg har bare opplevd en fysisk episode, men det var da en eldre russegjeng på
skolen banket meg opp og kastet meg av på en øde vei. Men sånn gjør vel russ av og til.

Men uansett så er den psykiske utfrysingen den verste. Til og med læreren har gitt opp, virker det som. Da jeg sa at jeg ikke hadde noen som jeg kunne samarbeide med i prosjektarbeid sa han at kanskje det er best du bare gjør
det alene. Jeg føler at jeg blir til og med sett på som en raring av de fordi de andre ikke aksepterer meg.

Jeg har flydd ut av klasserommet gråtende uten at jeg noengang har fått noe "går det bra med deg?". Av og til
tenker jeg på å kutte meg selv på toalettet på skolen, da vil de ihvertfall se meg. Bedre enn den usynligheten. Jeg begynner ofte også å få litt hevntanker...

Inspektøren sa at han var maktesløs og at det var lite han kunne gjøre med at folk ikke likte meg. Og at jeg bare skulle holde ut til universitetet for da ville alt bli så mye bedre. Men jeg vet som sagt ikke om jeg gjør det. Jeg vil utrolig gjerne bare slutte. Driter i vitnemål og alt sammen, bare jeg slipper en dag til på skolen. Så kan
jeg heller ta opp fagene seinere.

Av og til blir jeg så utrolig sint også. For jeg vet at det ikke er noe galt med meg. Jeg greide det sosiale helt fint på den forrige skolen min...

Og dessuten så kan de jo ikke gjøre noe med mobbingen, som inspektøren sier det ikke er... (fortalte aldri om den episoden med russen, selv om jeg ikke tror det var tilfeldig at akkurat jeg ble bortført.) Tingen er at en kan
ikke gjøre noe med det så lenge "alle" er med på det.

Jeg prøver bare å finne noe som eventuelt kan få meg til å holde ut litt til bare. Har allerede ekstremt mye fravær. Jeg må bare greie å holde ut. Men akkurat nå er det så
sinnsykt vanskelig. Jeg ville nesten gjøre hva som helst for å slippe å gå i morgen.

Jeg ville kalle det mobbing. Ihvertfall etter det jeg har lært nå. Men som sagt er det en mobbing en ikke kan gjøre noe med.

Og jeg er normal, jeg er ikke noen raring... Det er ikke noen spesiell grunn til at jeg blir mobbet. Jeg er en normal, pen og slank jente...

Min historie er litt tøff og fortelle nå siden jeg er midt oppe i den. Jeg vet ikke når den tar slutt heller. Men jeg er redd det jeg vil måtte ha det slik ut hele skoleåret.

Jeg har ihvertfall ikke tenkt å gi opp. Om jeg bestemmer meg for å slutte så er ikke det å gi opp. Selv om jeg synes at de fortjener å stå til ansvar for det de har gjort. Det er ikke riktig at jeg skal flytte og at oppførselen ikke skal få noen konsekvenser for dem. Noen på internett sier at det er barnslig av meg å tenke slik og at jeg bare burde flytte. Jeg mener at det er normalt. Noen har gjort urett mot meg og jeg vil at de skal stå til rette for det.

Dette er min historie.

En dag vil jeg fortelle hvordan den endte og hvordan jeg snudde motgangen til det bedre."


 
 
SØK

KONTAKT OSS
PULS
FG31
0340 OSLO

10 SISTE MOBBING
18.11.2002 16:50
Ukas dilemma
11.11.2002 07:37
Ukens dilemma
08.11.2002 15:25
Ny mobbe-lov forplikter
04.11.2002 14:19
Ukens dilemma
04.11.2002 11:56
Slik oppdager du mobbing
04.11.2002 11:39
Tro på barnet ditt!
29.10.2002 16:33
- Vær lojal mot barnet!
29.10.2002 16:21
Alt var "feil"
29.10.2002 16:09
Altfor lang vinter

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   04.01.2009 20:44