Malins metode
Som spedbarn ble Malin alvorlig hjerneskadet, og to og et halvt år gammel var utviklingen stoppet opp på baby-stadiet. Men Malin fikk hjelp av den omstridte Doman-metoden, et intensivt program for stimulering av hjerneskadde barn. Metoden har gjort underverker.
Publisert 02.12.2002 15:40. Oppdatert 03.12.2002 11:24.
- Skriv ut
Malin er i dag en velfungerende jente på 12 år. Bak henne står mamma Marit. Malin ble alvorlig hjerneskadet som spedbarn. Hun var nesten døv og blind, og i ferd med å stivne i fosterstilling. Legene konstaterte manglende hjerneutvikling og hun var avhengig av sterke medisiner mot epilepsi.
I dag er Malin en glad og velfungerende jente på 12 år. De siste 7 årene har hun ikke lenger trengt medisiner mot epilepsi. Hun kan løpe, hun har lært å lese og hun kan synge med enn 200 sanger.
Malin fikk hjelp av en omstridte Doman-metoden, et intensivt program for stimulering av hjerneskadde barn.
Malin som to-åring. Utviklingen hadde stoppet helt opp og fungerte mentalt og funksjonelt som en 6 måneders gammel baby. TV-dokumentar
Mange husker kanskje Malin fra fjernsynsdokumentaren om henne på NRKs sosialkanalen for 7 år siden.
3 måneder gammel ble Malin ble alvorlig hjerneskadet , og 2 og 1/2 år gammel var Malins utvikling stoppet opp på 6 måneders stadiet mentalt og funksjonelt. Malin ville helst ligge på ryggen i fosterstilling, og hun viste ingen tegn til kontakt med omverdenen.
Malins foreldre fikk høre om den amerikanske Doman-metoden, et omstridt program for habilitering av hjerneskadde barn. Etter et besøk ved instituttet i USA bestemte de seg for å gi Malin en sjanse til å bli frisk. For familien ble det en mangeårig kamp mot byråkrati og økonomisk ruin i tillegg til arbeidet med Malin. 12 timer hver dag hele året trente foreldrene Malin med stimulering både fysisk og intellektuelt.
Før de startet hadde Malins utvikling stått stille i halvannet år, men allerede etter 6 måneder med metoden så de store fremskritt hos datteren. Vel to år etter de startet kunne Malin gå uten hjelp. Hun kunne slutte med all epilepsi-medisin og syn og hørsel var kraftig forbedret. Malin motbeviste det mange hadde trodd, at man ikke kunne behandle en hjerneskade.
IAHP-metoden
Doman-metoden eller IAHP metoden som den også kalles, bygger på at man gjennom intensiv stimulering av barnet fysisk og intellektuelt kan lære andre deler av hjernen å utføre oppgaver den skadede delen ikke kan.
Professor Douglas Doman leder Doman-instituttet i Philadelphia i USA.- Alle hjerneskader er et resultat av at hjerneceller har blitt ødelagt. Men, hjernen består av trillioner av hjerneceller. Du kan miste en billion av dem og du vil fremdeles ha mange milliarder friske celler tilbake som er klare til å bli utviklet, forteller Douglas Doman, leder for Doman-instituttet i Philadelphia i USA.
Det er foreldrene som er selve drivkraften og også behandlerne i Doman-metoden.
Ved instituttet i Philadelphia i USA lærer leger, fysioterapeuter og spesialpedagoger opp foreldrene i å trene og stimulere sine egne barn. Familiene drar i gjennomsnitt to turer til USA hvert år for å få utviklet nye treningsprogram for sine barn.
Går i 7-klasse
I dag er Malin blitt 12 år. Hun går i klasse 7a på Kilde skole ved Moelv. Hun har sitt eget rom, og sammen med læreren Silje bruker hun fremdeles Doman-metoden.
- Jeg hadde Malin første gang for 4 år siden. Da hadde hun ikke språk og det var vanskelig å kommunisere med henne. Vi lurte på om hun ville lære å snakke, og vi var nok litt skeptiske, men det er stort å se den utviklingen hun har hatt.
Malin kan mer enn 200 sanger og lærer matte og engelsk. I tillegg har hun et fysisk program som skal hjelpe henne med å øke lungekapasiteten og samtidig øve koordinasjon og motorikk.
Levde i sin egen verden
- Hvis ikke vi hadde startet med programmet er jeg helt sikker på at Malin ville vært 100 prosent immobil, såkalt multihandikapet, sier mor Marit Heide Romsås.
Før de startet med metoden levde Malin i sin egen verden. Hun gav aldri noen tegn på at hun gjenkjente selv mor og far, og hun var i praksis både blind og døv.
I dag er Malin en helt annen jente.
- Hun er 100 prosent til stede. Hun har humor og glimt i øyet, hun har det bra. Det ser man på henne, sier mor og har vanskelig for å holde tårene tilbake.
æ- Hver gang jeg skal prate om hvordan hennes utviklingsscenario hadde vært hvis vi ikke hadde starta så begynner jeg å gråte.
Malin selv smiler og forteller at mamma heter Marit og pappa heter Mattis, før hun løper av gårde.
Lenker
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
