– Først starter jeg med å ta temperaturen, så tar jeg puls og oksygenmetningen, forteller Rigmor Strande.
Hun har KOLS, og sjekker sin egen helsetilstand to ganger om dagen. Resultatene sendes automatisk over til bydelen.
Strande bor i Gamle Oslo som er en av fire bydeler som siden 2014 har vært med i prosjektet velferdsteknologi i sentrum.
Gode resultater
Nå viser en kvantitativ studie at innføringen av velferdsteknologi for pasienter med kronisk sykdom i St.Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka gir store besparelser.
Etter et halvt år hadde hjemmesykepleien 34 prosent færre besøk. Samtidig er tiden som er brukt inne hos hver pasient redusert med 60 prosent.
– Jeg har ikke hatt besøk av hjemmetjenesten på et halvt år. Og nå har jeg faktisk ikke hatt lungebetennelse på halvannet år, forteller Strande.
172 brukere i bydelene og 95 sykehuspasienter er undersøkt. Etter et halvt år hadde Lovisenberg 32 prosent færre innleggelser, og antall liggedøgn gikk ned med 39 prosent.
Mye penger å spare
Omgjort i kroner og ører sparte bydelen 59 172 kroner i året per bruker, sykehuset sparte 5676 kroner og brukeren selv 444 kroner.
Intro International og Arkitektur og designhøgskolen i Oslo har også gjort en kvalitativ studie der 12 brukere og to pårørende er intervjuet. Flere av brukerne opplever mestringsfølelse, men årsaken kan ifølge rapporten også være at de som er med i pilotprosjektet har fått tett oppfølging.
Helseminister Bent Høie mener bruken av teknologi kan passe godt for enkelte pasientgrupper, slik at helsetjenesten får bedre tid til andre grupper som har større behov.
Rigmor Strande er ikke i tvil om at prosjektet har vært bra for henne.
– Jeg er veldig takknemlig for dette for det har hjulpet meg mye. Jeg har ikke lenger så mye angst, fordi jeg selv får fulgt med på sykdommen.
Teknologi er god hjelp
Det er en erfaring flere har gjort seg, forteller prosjektleder i bydel Gamle Oslo, Maria Helseth Greve.
– Brukerne forstår mer av egen sykdom og vi får mange gode tilbakemeldinger.
Noen pasientgrupper opplever derimot oversikten over sykdommen som stressende, forteller Greve.
– Vi har eksempler på det, spesielt pasienter som har kommet i en fase der sykdommen er mer alvorlig.
Hun mener teknologien er viktig, men mener det handler like mye om hvordan man bruker den.
– Man må se på hvem som har nytte av den, og til det trengs god kartlegging. Nå har vi prøvd mye og lært mye underveis.
- LES OGSÅ: Slik kan teknologi hjelpe demente
- LES OGSÅ: Slik kan teknologien gi deg bedre alderdom