Hopp til innhold

Baku-aktivist mener Eurovisjonen burde ha fulgt Edvard Grieg

BAKU (NRK.no): Aktivisten Leyla Yunus tordner mot Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) for å ikke være mer kritiske mot å arrangere Eurovision Song Contest (ESC) i Baku. – Vi har skapt et lys hvor folk kan markere seg, svarer EBU-sjef Jon Ola Sand.

Leyla Yunus

IRRITERT: Leyla Yunus kritiserer Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) for å ha stilt altfor få krav til regimet i Aserbajdsjan opp mot Eurovision Song Contest, ESC (Foto: Amund Aune Nilsen / NRK)

Amund Aune Nilsen, Baku
Foto: NRK

NRK.no møter den aserbajdsjanske aktivisten på et torg i sentrum av Baku, rett i etterkant av en demonstrasjon. Hun er svært opprørt.

Edvard Grieg nektet å dra til Frankrike fordi han ikke hadde samvittighet til det. Det samme kunne den europeiske kringkastingsunionen ha gjort med Aserbajdsjan og Eurovision, sier Yunus til NRK.no.

Det Yunus sikter til, er at den norske komponisten i 1899 avslo et tilbud om å komme til Frankrike på grunn av den såkalte Dreyfus-saken. Grieg var opprørt over at den franske offiseren Albert Dreyfus hadde blitt urettmessig dømt til livsvarig deportasjon for landsforræderi.

– EBU er ikke interessert i menneskerettigheter, raser Yunus så folk på plassen snur seg.
– Det finnes faktisk folk som tar valg. Se på Sting, for eksempel. Han nektet å dra til Kasakhstan!

Yunus er en kjent aktivist i Aserbajdsjan, som har markert seg mot myndighetenes tvangsutkastelser. Hun mener europeere må følge med på landet hennes.

– Dere vil angre

– Dere vil angre hvis vi ender opp som Iran, hvis dere ikke støttet vår demokratiske bevegelse, sier hun.

Yunus sier hun har sendt brev til EBU ved Jon Ola Sand, nordmannen som også er sjef for hele Eurovision Song Contest, uten tilfredsstillende svar.

– Vi har skapt lys

EBU har fått kritikk fra flere hold for å ikke sette nok press på regimet i

Jon Ola Sand

SKAPT EN MULIGHET: ESC-sjef Jon Ola Sand mener sangkonkurransen har skapt en mulighet for menneskerettighetsaktivister til å sette fokus på situasjonen i Aserbajdsjan.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Aserbajdsjan opp mot finalen i Eurovision Song Contest.

John Ola Sand, nordmannen som også er sjef for ESC, forsvarte kringkasternes posisjon tirsdag denne uken.

– Vi er ikke først og fremst en menneskerettsorganisasjon, sa Sand til NRK.

– Vi er her borte for å gjøre Eurovision Song Contest, et arrangement som vi har tatt med rundt i Europa 57 ganger, veldig mange forskjellige områder. Vi har et utmerket samarbeid både med den lokale kringkasteren her borte, og med myndighetene her, forklarte han.

På spørsmål om organisasjonen ikke burde ha lagt mer press på de tidligere Sovjet-statene, som Aserbajdsjan, svarte Sand slik:

– Vi tror kanskje at det er mye bedre å skape et fokus som de som jobber med menneskerettigheter kan bruke. Det lyset vi har skapt, er det mange som bruker. Det ser vi jo, sa ESC-sjefen.

Mye oppmerksomhet

Den norske Helsingforskomité har påpekt at EBU har respekt for ytringsfrihet som en hovedverdi, og mener organisasjonen kunne ha brukt den anledningen bedre enn de har gjort.

Berit Lindeman

FÅR OPPMERKSOMHET: Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité sier det aldri har vært så mye oppmerksomhet rundt menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan som det er nå.

Foto: nhc.no

Helsingforskomiteen har likevel ikke gått inn for boikott av årets ESC.

– Vi har fått en anledning til å spre litt lys over menneskerettssituasjonen i landet, sa rådgiver Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité.

– Gjennom ti års arbeid med Aserbajdsjan, har vi aldri fått så mye oppmerksomhet som det siste året. Jeg tror at det både i Norge og i resten av Europa nå har kommet et fokus og en forståelse for hva som skjer der som vi ellers ikke ville ha fått, forklarer hun.

Hun er redd for at situasjonen for folk i landet kan bli verre etter ESC enn den var tidligere.

– Mye av aktiviteten som har vært blant de lokale menneskerettsorganisasjonene kan føre til at de får problemer etterpå, frykter hun.

– Vi mener likevel at dette er viktig å få gjort. For hvis vi skal få det nødvendige presset fra europeiske myndigheter, blant annet også Norge, så må kunnskapen være kjent blant den alminnelige befolkningen, sa Lindeman.

SISTE NYTT

Siste nytt