– Det er forferdelig! Hvor skal vi gjøre av oss?
NRK.no møter 70 år gamle Mammadov Vasmicam i huset hun bor i, i en husklynge vel 20 minutters kjøring øst for sentrum av Baku.
Baku sentrum har blitt pusset opp for store summer før årets finale i Eurovision Song Contest, men Vasmicams hus har ikke sett samme forbedring. Trehuset er i svært dårlig forfatning, og taket lekker som en sil når det regner.
- LES OGSÅ: Aserbajdsjan strammer inn før MGP
Men den dårlige standarden er langt fra største problemet hennes. Det er mye verre at boligen, som svært mange andre i Baku, ikke er registrert hos myndighetene.
Lever på lånt tid
– En domstol har bestemt at boligene våre skal rives. Men vi vet ikke når dette skal skje, og vi får ikke kompensasjon, sier Sahbazov Alam til NRK.no.
Han fremstår som en slags uformell lederskikkelse blant innbyggerne i den lille landsbyen som nå lever på lånt tid.
– Siden boligene her ikke er registrert, eksisterer de ikke på papiret. Da er det lettere for noen å rive dem, forklarer Alam.
(Saken fortsetter under bildet)
Det statlige oljeselskapet Socar har varslet at de vil bruke tomtene til noe annet. Ingen her vet hva.
Vi går oppover i landsbyen, som virker fjernt fra sentrum av Baku.
Ga opp registrering
Beboerne her er en blanding av folk fra Baku, fra andre regioner i Aserbajdsjan, og flyktninger etter konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh.
Noen har bodd her i flere tiår, noen kom hit for ikke lenge siden. Felles for dem er at de ikke har mange alternative steder å flytte.
– Jeg vil gjerne bo her videre. Kanskje presidenten kan hjelpe oss? Vi er jo et oljerikt land, sier Alexandra Aziza til NRK.no.
En politimann får se at det har kommet besøk til landsbyen.
– Bare slapp av. Han bor her selv, og har de samme problemene som oss. Han vil ikke hindre oss i å vise deg dette, sier Alam.
Mammadov Vasmicam har bodd i trehuset fra 1930-tallet siden 1970. Hun har forsøkt å få huset registrert som bolig, man ga opp.
– Jeg fylte ut papirene, men hadde ikke råd til å betale det myndighetene krever for å se på saken, forteller hun.
(Saken fortsetter under bildet)
Sterke interesser
– Vi prøver å hjelpe folk som står i fare for å bli kastet ut av hjemmene sine. Det dreier seg om svært mange mennesker, forteller Irada A. Javadova til NRK.no.
Hun er jurist og leder den ikke-statlige organisasjonen Education on Human Rights Public Association, og har ingen enkel oppgave.
– Domstolene i Aserbajdsjan er ikke uavhengige. Det er vanskelig å oppnå rettferdighet i saker mellom privatpersoner og staten, sier Javadova.
Det finnes et lovforslag om registrering og lovliggjøring av alle uregistrerte bygninger. Denne prosessen har stoppet opp i nasjonalforsamlingen, opplyser juristen.
– Parlamentsmedlemmer og entreprenører har klare interesser av å ikke få igjennom denne loven, sier Javadova oppgitt.
Minst 3930 private husstander og forretningslokaler har blitt revet med makt i Baku i perioden 2009-2012, ifølge en rapport fra den ikke-statlige aserbajdsjanske organisasjonen Public Association for Assistance to Free Economy.
Mange ble ofre for den såkalte «byforskjønnelsen» i Baku.
(Saken fortsetter under bildet)
Jevnet kvartaler med jorden
– Se på dette! Her sto det gamle hus, mange av dem gamle og fine. Nå er alt borte!
I sentrum av Baku, kun få kvartaler nord for den stivpyntede delen, slår advokat Fuad Aghayev ut med hendene. Hvor vi nå ser sand, skrot og grus, sto flere kvartaler med hus.
– Dette er et eksempel på at myndighetene gjør som de vil. Her bestemte de seg for å bygge prosjektet «Vinterparken», og så rev de bare alt her, forteller Aghayev.
Folk som bodde her ble kastet ut fra starten av 2010 av, og i flere tilfeller sendte myndighetene politi og bulldosere for å få det til.
- LES OGSÅ: Demonstranter etterlatt i øde område
(Saken fortsetter under bildet)
Presset ut
Advokat Aghayev forsøkte å hjelpe folk som ble offer for «byfornyelsen» i området.
– Vi var ikke redd for endringer i byen, men ønsket rettferdig kompensasjon og at folk skulle kunne forholde seg til en plan, forteller Aghayev.
Hos domstolene, som internasjonale organisasjoner har påpekt ikke er uavhengige i Aserbajdsjan, var det ingen hjelp å få.
Da advokaten spurte myndighetene om å få se grunnlaget for rivingen, viste de til dekreter og byplaner fra 1980-tallet, fra da Aserbajdsjan var en del av Sovjetunionen. Noen byplan fikk han ikke se.
Som ved Flaggplassen og Crystal Hall i Baku, årets finalearena for Eurosong, måtte de fleste beboerne godta en erstatning på 1500 manat per kvadratmeter. Dette var uavhengig av den reelle markedsprisen, og i mange tilfeller trolig langt under korrekt pris, ifølge Aghayev.
– Hvis folk ikke ville flytte ut, begynte de å rive alt i blokken utenom disse leilighetene. De begynte også å rive taket, mens folk bodde igjen i andre leiligheter, forteller advokaten.
– Det var barbariske scener, sier han.
(Saken fortsetter under bildet)
Ingen plan, ingen hindring
Talsperson Ali Hasanov fra president Ilham Alijevs administrasjon har nylig avvist kritikken rundt riving av boliger og manglende kompensasjon fra myndighetene.
Men Aghayev fnyser av avvisningen. Han mener ett av hovedproblemet er at folk i Baku ikke får se hva myndighetene tenker om byen. Den siste masterplanen for byutviklingen sluttet å gjelde i 2006, ifølge advokaten.
– Myndighetene har sagt til meg at det finnes en ny plan, men de lar meg i hvert fall ikke se den, sier Aghayev.
Uten en byplan kan ikke folk vite om og når husene deres skal rives, og dermed heller ikke kreve sin rett, påpeker advokaten.
– Tre millioner mennesker står uten en masterplan, og det har nok sine grunner. Det gjør det lett for korrupte, statlige tjenestemenn å fortsette med ulovligheter. Uten byplan, ingen hindringer, slår Aghayev fast.
– Det er en liten pause i rivingsarbeidet nå, mens Eurosong pågår. Etterpå vil myndighetene fortsette som før, tror han.