Hellas står overfor nok en nervepirrende frist i dragkampen om ny redningspakke.
Gjeldsavtalen med de private långiverne er blant bærebjelkene i eurosonens nye redningspakke på 130 milliarder euro, omkring 990 milliarder kroner.
Gjeldsslettingen innebærer at långiverne godtar et samlet tap på nesten 75 prosent når tapte renteinntekter er regnet med.
(Artikkelen fortsetter etter videoen)
– Håndterbart
Avtalen skulle etter planen kunngjøres klokken 7 norsk tid fredag morgen, men kilder utelukket ikke at finansminister Evangelos Venizelos ville gi en kommentar tidligere.
– Det ser ut som de kommer i mål. Men skulle de ikke gjøre det, vil det ikke utløse noen krise på linje med da Lehman Brothers kollapset, sier analysesjef i First Securities, Pål Ringholm.
- Les også:
- Les også:
– Hovedbildet er at dette vil være håndterbart for den europeiske økonomien. Renten vil stige for de mest utsatte landene, men man har mye mer å gå på enn i november i fjor fordi ECB har pøst ut to oljefond i likviditet i bankmarkedet. Enkelte långivere har motsatt seg avtalen og håper at en tvungen nedskrivning vil blir ansett som en konkurs og utløse forsikringer de har på gjelden.
– Ikke bedre tilbud
EUs økonomikommissær Olli Rehn varsler imidlertid at de ikke vil få noe bedre tilbud, og understreker at avtalen er livsviktig for eurosonens finansielle stabilitet.
– Det er viktig at alle investorer innser at Europa har lagt maksimalt med kapital på bordet til denne frivillige gjeldssaneringen, og at full deltakelse er nødvendig for at programmet for Hellas skal videreføres, sier Rehn.
Helst vil greske myndigheter at 90 prosent av de private investorene blir med, mens avtalen krever at minst 75 prosent slutter seg til. Da kan den greske regjeringen tvinge gjennom en nedskriving av størsteparten av gjelden.
- Les også:
- Les også:
Sletter en tredel
Greske medier meldte torsdag formiddag at over 70 prosent til da hadde sluttet seg til, men tallet er ikke bekreftet av finansdepartementet.
Hellas' private gjeld på 107 milliarder euro utgjør nærmere en tredel av landets totale gjeld på rundt 350 milliarder euro.
Hellas håper nedskrivningen vil bidra til å bringe vekst tilbake i økonomien igjen, men mange peker på at en gjeld på drøye 120 prosent av bruttonasjonalprodukt fortsatt er altfor høy.
Hellas har store lån som forfaller 20. mars og trenger sårt både sletting av gjeld og nye lån.