Tvinges til å bo på gutterommet halve livet

Finanskrisen tvinger stadig flere unge til å bli boende hjemme hos foreldrene. I Hellas bor over halvparten av menn mellom 25 og 34 år «hjemme». Til tross for seks år utdannelse, er Spyros Rigas en av dem.

Spyros Rigas

Den høyt utdannede kjemikeren Spyros Rigas ser få muligheter til å flytte ut av gutterommet slik dagens økonomiske situasjon er.

Foto: NRK

– Vi fortjener ikke det som skjer her. Det som skjer her er ikke vår feil, sier greske Spyros Rigas når NRK er på besøk hjemme hos ham og foreldrene i den greske hovedstaden Athen.

Til tross for seks år med høyere utdannelse tjener kjemikeren Spyros bare 6000 kroner i måneden.

Det er det han sitter hjem med etter at grekerne har kuttet minstelønnen tre ganger i løpet av de siste to årene.

Sist søndag vedtok det greske parlamentet nye kutt, for å tilfredsstille EUs krav for å motta krisehjelp.

Et av kuttene er at minstelønnen skal ned med ytterligere 22 prosent.

For Spyros' del innebærer det at hans allerede beskjedne lønn nå kommer til å gå ned til under 5000 kroner måneden.

Spyros Rigas

Kjemikeren Spyros Rigas gjør som så mange andre grekere: Bor hjemme hos foreldrene sine.

Stadig flere blir boende hjemme

Spyros Rigas er bare en av stadig flere unge menn som bor hjemme hos foreldrene i de EU-landene som er verst rammet av den økonomiske krisen.

Tirsdag presenterte Business Insider statistikk som viste en klar sammenheng mellom hvor hardt land er rammet av eurokrisen og andelen av menn i alderen 25 til 34 år som bor hjemme hos foreldrene.

I Hellas bor nærmere 60 prosent av mennene i aldersgruppen 25–34 «hjemme», mens rundt halvparten gjør det i Portugal.

Deretter følger (i nedadgående rekkefølge) Italia, Spania og Irland, de andre landene som har vært hardest rammet av finanskrisen.

I den andre enden av skalaen ligger Finland, der godt under ti prosent av mennene i aldersgruppen bor hjemme.

Også i Nederland, Frankrike, Belgio og Tyskland bor under en femdel av 25-34-åringene hjemme.

Vil slite med lenge med gjelden

Målet for sparepakkene som er vedtatt i det greske parlamentet er at Hellas skal få statsgjelden ned til 120 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen år 2020.

En fersk analyse viser fra Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at til tross for de harde kuttene, så vil gjelden trolig bare falle til 129 prosent av BNP innen år 2020.

For Spyros Rigas, og tusenvis av andre som har satt voksenlivet på vent, er tallenes tale klar nok.

– Det blir fem eller ti veldig vanskelige år, sier Spyros Rigas når han snakker med NRK hjemme på «gutterommet».

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt