Livet etter tsunamien

I mars 2011 ble flere nabolag i kystbyen Yamada redusert til et virvar av bygningsavfall.

Japanske redningsmannskaper forsøkte desperat å finne overlevende og omkomne under ruinene.

Folk som hadde mistet husene sine gikk og lette etter noen små minner fra livet de hadde hatt i byen.

• Les: Strålingsfaren i Japan er ikke over

– Et deprimerende syn

Første gang NRK møtte familien Kanehama, løp barna rundt i ruinene og lette etter minner fra besteforeldrenes forsvunne hus.

Nå to og en halv måned senere er hverdagen fortsatt preget av den skjebnesvangre dagen da bølgene slo inn mot byen.

• Les: 200.000 fortsatt hjemløse i Japan
  

Familien slapp levende fra katastrofen og kunne endelig flytte hjem etter å ha bodd i redningsleir de siste månedene.

– Om kvelden trekker vi for gardinene, så vi slipper å se alle ødeleggelsene utenfor, sier Hiromi, mor i familien.

Hiromi forteller at familien koser seg med maten, har det moro sammen og forsøker å glemme det som har skjedd.

– Men når vi trekker fra gardinene igjen om morgenen, er det et deprimerende syn, sier hun.

Har mareritt om bølgen

Hiromi forteller at hun først nylig begynte å drømme om tsunamien.

– Jeg gikk på stranden og samlet skjell, så kom tsunamien og skylte meg bort. Da våknet jeg brått og forsto at det var en drøm. I går drømte jeg at jeg lå levende begravd under ruinene, forteller hun til NRK.

Hiromis sønn som likte godt å tegne båter, har sluttet med det etter tsunamien.

– Når ungene er i badekaret, leker de at en stor tsunami kommer og skyller vekk alle menneskene, sier Hiromi.

– Skal støtte hverandre mentalt

Japan er et av landene i verden med høyest selvmordsrate.

• Les: Frykter selvmordsbølge i Japan

Kiichi Numazaki, ordfører i Yamada sier at kommunen har forsøkt å tenke på innbyggernes mentale helse i etterkant av katastrofen.

– Heldigvis har vi til nå hatt psykologer og leger fra hele Japan her for å ta seg av de folkene som ble sendt i redningsleire, sier Numazaki.

– Når vi flytter folk inn i de midlertidige boligene, vil vi forsøke å gruppere dem etter de gamle nabolagene, slik at de kjenner hverandre og kan støtte hverandre mentalt.

– Vil ta minst ti år

Opprydningsarbeidet pågår fortsatt og selv om sentrum stort sett er ryddet, gjenstår ennå mye for å klargjøre tomtene. To tusen nye, midlertidige boliger skal huse familiene som mistet hjemmene sine i tsunamien.

Ordføreren tror det vil ta minst ti år å bygge byen opp igjen.

Familien Kanehama har gode naboer og sier at de vil fortsette å bo i byen. Men livet vil aldri bli det samme igjen.

– Tidligere tenkte vi mye på framtida, men nå forsøker vi å glede oss over én dag av gangen. Vi vet jo ikke hva som kan skje morgen, sier Hiromi.