- Vi er midt oppe i en revolusjon

- Kairo er en by i et historisk opprør mot president Hosni Mubarak, et opprør som fortsatt er under utvikling, rapporterer NRKs utenriksmedarbeider Odd Karsten Tveit fra Kairo.

Følg vår liveoppdatering fra Egypt .

Den egyptiske hæren bad tidligere i dag det egyptiske folket om å avslutte protestene.

– Dere begynte med å gå ut for å gi uttrykk for kravene deres, og det er dere som er i stand til å gjøre livet normalt igjen, sa en talsperson for den mektige hæren til folket gjennom det statlige fjernsynet.

Men foreløpig ser man ut til å tale for døve ører.

Splittet i to leire

I stedet har det vært konfrontasjoner mellom demonstrantene og tilhengere av president Hosni Mubarak på Tahrir-plassen.

Demonstrantene på Tahrir-plassen i Kairo er langt færre i dag enn i går. Men i tillegg er tilhengere av presidenten kommet ut i gatene. Det gjelder både i hovedstaden og i Alexandria.

- Det har strømmet til med Mubarak-tilhengere i hele formiddag. De samlet seg først utenfor den nasjonale TV-bygningen, før de gikk videre til Tahrir-plassen som ligger noen hundre meter unna, forteller Tveit.

- Her trengte de seg inn, og det kom det til sammenstøt mellom tilhengerne og demonstrantene, som forsøkte å forsvare seg. Det ble brukt steiner og stokker, men ikke andre våpen, forteller Tveit.

- Hæren forholdt seg nøytral. Demonstrantene, som har holdt til på plassen, forsøkte å få hære til å gripe inn, noe den ikke gjorde. Demonstrantene hevdet at politifolk i sivil og bøller fra Mubaraks parti var blant pro-Mubarak-folket.

- Vi ser trolig starten på en polarisering mellom president Mubaraks tilhengere og hans motstandere, en polarisering hæren frykter skal føre til vold mellom folkegruppene. Men de grep altså ikke inn i dag.

Situasjonen er noe mer kaotisk i Alexandria.

- De militære fastholder at soldatene ikke vil skyte på befolkningen, sier Tveit.

- Demonstrantene på Tahrir-plassen har ikke vist noen agressive tegn eller søkt konfrontasjon. De holder seg på plassen, og sier de vil fortsatt gjøre det frem til fredag. Da har de planlagt å marsjere til nasjonalforsamlingen.

- «Vi har ingen ønsker om konfrontasjoner. Dette er et fredelig folkeopprør mot Mubarak, ikke mot andre egyptere», har flere understreket overfor meg.

- Men vi er midt inne i en revolusjon, og ingen kan vite verken utfall eller hva de neste timene bringer, sier NRKs Midtøsten-veteran.

Budskapet er hørt

Myndighetene i Egypt forsøker å få samfunnet til å komme i gang igjen etter åtte dager med demonstrasjoner.

- Bankene er åpnet igjen, Internett er kommet tilbake og portforbudet lettes på. Det myndighetene forsøker, er å få det egyptiske samfunnet tilbake i normal gjenge igjen, men ingen ting tyder på at de lykkes, sier Tveit.

På TV vises det nå tekstplakater med budskapet: «Gå hjem.» Hærens talsmann sa i sin tale at budskapet til demonstrantene hørt og tatt til følge.

President Hosni Mubarak lovet i går kveld at han ikke søker gjenvalg ved det kommende presidentvalget i september.

• Les: Mubarak: - For sliten til å stille til gjenvalg
• Les: - USA ba Mubarak droppe gjenvalg

I tillegg skal valgresultatene fra det omstridte valget til nasjonalforsamling i november gjennomgås. Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti fikk 80 prosent av stemmene og 90 prosent av setene.

En rekke av opposisjonens kandidater ble nektet å stille, og der de fikk stille er det mistanker om valgfusk til fordel for regimets sine kandidater.

Lederen av den egyptiske nasjonalforsamlingen sier i dag at reformene Mubarak lovet i sin tale, skal iverksettes innen to og en halv måned.

- Noe av det mest sentrale i løftene til Mubarak, er flere grunnlovstillegg som nå skal bort. Dette var grunnlovstillegg som åpnet for at sønnen Gamal kunne overta. Disse skal nå oppheves av nasjonalforsamlingen forteller Tveit.

Men Mubaraks løfter er ikke nok - verken for folket eller opposisjonen.

- Flere jeg har snakket med på Tahrir-plassen, sier at Mubarak faktisk HAR kommet dem i møte på flere områder. Men de vil fortsette å demonstrere inntil Mubarak gir fra seg makten - og det før september, sier Tveit.

- Hvorfor haster det slik med hans avgang?

- Da Mubarak ble valgt i 2005, da presidentvalget var liksom åpent og flere kandidater fikk stille, lovet Mubarak en rekke reformer. Ingen av disse er innfridd, og folk tror ikke lenger på tomme løfter. De vil ha handling.

Opposisjonen negativ

Heller ikke Det muslimske brorskapet, 6. april-bevegelsen eller fredsprisvinneren fra 2005, Mohamed ElBaradei, synes Mubarak går langt nok..

- Dette innfrir ingen av folkets krav, sier Mohammed Mursi, talsmann for den islamistiske opposisjonsbevegelsen Det muslimske brorskapet.

Også ElBaradei, som forsøker å etablere seg som en samlende opposisjonsleder, er avvisende.

– Som alltid lytter han ikke til folket, sier han.

6. april-bevegelsen, som i stor grad består av ungdommer, sier den vil fortsette demonstrasjonene til kravet om at Mubarak og regjeringen hans går av, er innfridd.

Opposisjonen sier de bare vil forhandle med visepresident Omar Sulemain, hvis presidenten går. De har satt deadline for presidenten til fredag.

- De oppfordrer da til nye protestmarsjer. Fredagen skal bli da Mubarak må gå, ifølge dem.

- Foreløpig ligger det an til en utmattelseskrig mellom presidenten og folket, hvor ingen ser ut til å ville gi seg, sier Tveit.

Selv om han understreker at dette er et opprør som fortsatt er under utvikling, og ingen vet hvor det ender, tror han likevel Egypt kommer til å styres av en militær skikkelse i en annen form.

- Det militære har styrt Egypt siden kongen ble styrtet i 1952, og jeg det er lite grunn til å tro det blir annerledes nå - spesielt ikke etter det landet nå er oppe i.