SMK mener departementsråd sviktet i sikkerhetsarbeidet

Hele dagen torsdag er satt av til å høre og stille spørsmål til sentrale aktører rundt Grubbegata, og hvorfor den sentrale gata tvers gjennom Regjeringskvartalet ikke ble stengt før 22. juli.

Flere har rettet direkte kritikk mot administrasjonen i Fornyingsdepartementet, ledet av toppbyråkrat Karin Moe Røisland.

Sentralt står spørsmål om hvem som gjorde hva, og hvem som visste hva, og om vesentlig informasjon ble formidlet videre i systemet.

Oppfattet aldri alvoret

Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har fortalt at hun ikke forstod hvor alvorlig det var at gata ikke ble stengt – før det smalt den 22. juli i fjor.

– Jeg skjønte ikke alvoret i sikkerhetsprosjektet før 22. juli skjedde, sa Heidi Grande Røys i sin forklaring til Stortingets kontroll - og konsitusjonskomité torsdag formiddag.

I 2006 skrev Statsministerens kontor (SMK) et brev til FAD der de understreket hvor viktig det var med fortgang i det såkalte sikkerhetsprosjektet.

SMK skylder på Moe Røisland

Men det notatet fikk aldri tidligere statsråd Heidi Grande Røys (SV) se.

Hun fikk heller aldri overlevert politirapporten fra 2004 som viste hvor dårlig sikkerheten rundt Høyblokka var.

Statsråd på Statsministerens kontor (SMK) Karl Eirik Schjøtt-Pedersen går langt i å legge skylda for det på administrasjonen i Fornyingsdepartementet.

– Det er ingen tvil om at det er administrasjonen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet som skal opplyse statsråden om brevet, sier Schjøtt-Pedersen til NRK.

Under utspørringen gikk også Per-Kristian Foss (H) langt i antyde en tilbakelent holdning til sikkerhet hos FAD.

– Har det slått deg at din holdning gjenspeiler at to statsråder hadde et slapt forhold til dette?, spurte Foss.

– Nå insinuerer du at jeg og statsrådene hadde en slapp holdning, og det er jeg ikke enig i, svarte Røisland.

– Statsråden kan ikke holdes utenfor

I 22. juli-kommisjonens rapport er det pekt på at det var mye hemmelighold rundt sikkerhetsprosjektet i Regjeringskvartalet, og at det kan ha hindret gjennomføring av gatestengingen.

Statsråden hos SMK er klar på at Moe Røisland og Fornyingsdepartementet ikke kan gjemme seg bak andre det når det gjelder å informere sin egen statsråd.

– Selv om en sak er hemmelig er det selvfølgelig ikke slik at statsråden skal holdes utenfor, sier statsråden som sitter tett på Jens Stoltenberg.

– Kritiserer du departementsråden?

– Jeg er ikke her for å fordele skyld. Jeg er her for å opplyse saken, og her er det ingen tvil om at ansvaret lå hos Fornyings- og administrasjonsdepartemenet. Selv om en sak skal behandles slik at det bare er de med behov for informasjon som skal få den, skal selvsagt statsråden få informasjonen, svarer Schjøtt-Pedersen.

– Dialogen kunne vært bedre

Nåværende statsråd Rigmor Aasrud har sagt at hun ikke visste at hun hadde ansvaret for sikkerhetsprosjektet.

Også sjefen for administrasjonen ved Statsministerens kontor kom med henvisning til at informasjonsflyten kunne vært bedre.

– Jeg forutsetter at det er en god dialog mellom en statsråd og en departementsråd, sa departementsråd Nina Frisak under høringen.

– Ikke grunn til å alarmere noen

Men da det var Karin Moe Røislands tur til å svare komiteen tok hun et kraftig oppgjør med kritikken som er rettet mot henne og FAD.

Den pensjonerte departementsråden startet sin innledning med å ta tilbake noen av utsagnene hun kom med i sin forklaring til 22. juli-kommisjonen.

I referatet står det blant annet:

«På spørsmål om hvordan Røisland oppfatter rollefordelingen og ansvarsfordelingen knyttet til sikkerhet i regjeringskvartalet, svarte hun at hun oppfattet den som litt uklar».

Røisland har tidligere lest gjennom og godkjent referatet, men i dag sier hun:

– Når jeg sa det, gikk det ikke på dette sikkerhetsprosjektet. Da jeg sa at jeg oppfattet at SMK eide prosjektet, mente jeg selvfølgelig ikke at vi ikke hadde ansvaret for gjennomføringen.

– Feil konklusjon

Ifølge Røisland var det ikke nødvendig å gi Grande Røys «masebrevet» fra SMK fordi hun mente at administrasjonen hadde kontroll på sikkerhetsprosjektet.

Likevel slår 22. juli-kommisjonen fast at tidligere statsråd Grande Røys ikke fikk den informasjonen hun trengte for å gjøre en god nok jobb med sikkerheten.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Igjen slo den pensjonerte departementsråden hardt tilbake mot rapporten ført i pennen av 22. juli-kommisjonen. I høringen kom det fram at hun mener at kommisjonen tar feil.

– Nå er det jo ingen som tør å kritisere Gjørv-kommisjonen for tiden, men jeg mener de har trukket de konklusjonene på et for svakt grunnlag, utdyper hun overfor NRK.

– Andre ting var viktigere

Flere ganger understreket den tidligere departementsråden at hun mente det var andre ting det var viktigere at statsrådene brukte tiden sin på, enn sikkerhetsprosjektet.

– På et tidspunkt ledet statsråden (Aasrud, journ. anm.) to departementer, og det var andre saker som jeg vurderte det som viktigere å bruke politiske krefter på, sier Røisland. Senere la hun også til:

– Jeg vurderte det ikke slik at det var grunnlag for å alarmere statsråden på dette området.

Avslutningsvis spurte Arbeiderpartiets Martin Kolberg om det var noe departementsråden angret på.

– Det er et meget vanskelig spørsmål. Etter 22. juli, som ingen forutså, hadde jeg som alle andre ønsket at man hadde gjort alt som var nødvendig for å forhindre dette. Men jeg har kommet til at etterpåklokskap ikke er veien å gå, med mindre den fører til læring og forbedring av systemer, sier Røisland.