Flere har satt spørsmålstegn ved om enkeltpersoner i politiet eller regjeringen bør gå av etter den knusende kommisjonsrapporten fra 22. juli som kom ut i går.
Den politiske ledelsen har uttalt mange ganger at de «tar ansvar» etter terroren som rammet Norge i fjor, men hva de konkret ønsker å gjøre har de ikke villet svare på.
– Jeg har ansvar for det som fungerte og ikke fungerte
Under en pressekonferanse etter kommisjonens framleggelse i går, mandag, ble statsminister Jens Stoltenberg flere ganger presset på om det å ta ansvar burde bety at han, eller noen av hans ministre, burde gå av.
Til det svarte Stoltenberg at han var «trygg» på at det var riktigere at han sørget for å styrke beredskapen i landet.
– Jeg har ansvar for det som fungerte og ikke fungerte 22. juli i fjor. Nå er det min oppgave å ta ansvar for at vi nå handler.
Stoltenberg ville likevel ikke utelukke at det kunne bli aktuelt at statsråder måtte gå av som følge av kritikken, men at det var for tidlig å si.
Les mer:
Les også:
72 prosent svarer nei
På direkte spørsmål om statsminister Jens Stoltenberg bør gå av etter 22. juli-kommisjonens kritikk, er iallefall svarene fra folket klar – 72 prosent svarer nei.
I Norstats undersøkelse svarer 21 prosent at de synes Stoltenberg bør gå, mens 6 prosent har svart at de ikke vet.
Svarene er svært jevne fra de ulike landsdelene, men sterkest støtte har Stoltenberg hos de under 50 år.
Her svarer 81 prosent at han ikke bør gå av, mens hos de over 50 er den tilsvarende prosentandelen på 63. Tre av ti over 50 år i Norge, mener Stoltenberg bør gå av.
999 personer har tatt del i undersøkelsen.
– Støtte til arbeidet som skal gjøres
Jens Stoltenberg synes tallene som er lagt fram i kveld er et uttrykk for støtte til arbeidet som skal gjøres framover.
– Først og fremst så oppfatter jeg det som en støtte til et veldig viktig arbeid som mange skal gjøre, men som jeg har det øverste ansvaret for som statsminister. Det handler om å gjennomføre mange store og små tiltak og endre en kultur, en holdning til risiko, som gjør at vi skal gjøre alt vi kan for å unngå at noe tilsvarende noen gang kan skje igjen.
Det sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK i kveld.
Trodde det var økt fare for terror
I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen sier statsministeren at han, etter å ha kommet tilbake til statsministerposten i 2005, hadde en økt oppmerksomhet om terrortrusselen i Norge etter hendelsene i London og Madrid, og terrorforsøkene i København og Stockholm.
Han sa at han hadde kommet til en erkjennelse av at det var en fare for at noe lignende kunne skje i Norge.
Han har fortalt at regjeringen har brukt mye tid på terrorvurderinger, sikkerhet og beredskap, men at det har vært tidkrevende å få tatt beslutninger og at de beslutninger som er tatt noen ganger har vært preget av uenighet og ulike faglige og politiske vurderinger.
Les mer:
Jens Stoltenbergs innsats før 22. juli 2011
I dagens Norstat-undersøkelse er de spurte også stilt spørsmål om hvordan de vil karakterisere Jens Stoltenbergs innsats for å sikre Norge mot terror før 22. juli i fjor.
Her svarer 45 prosent at de synes innsatsen hans var «dårlig» (31 prosent) eller «svært dårlig» (14 prosent).
Omtrent like mange svarer at innsatsen hans var «bra» (41 prosent) eller «svært bra» (5 prosent), 46 prosent svarer dette.
– Må regne med at noen er kritiske
Stoltenberg sier det er naturlig at det kommer fram ulike meninger om hans innsats etter å ha fått på bordet en rapport som viser det som ikke fungerte 22. juli i fjor.
– Denne rapporten har lagt fram fakta på en veldig ærlig, ryddig og ordentlig måte, og da må vi også regne med at det selvsagt også kommer kritikk av det som ikke fungerte.
– Og det kan du leve med?
– Det jeg ikke kan leve med er at vi ikke gjør noe med det. Men at det er kritikk, at vi har fått på bordet kritikkverdige forhold, det var jo det vi ba om, og da må vi også regne med at noen er kritiske til det.