Stoltenberg fryktet terror

Etter angrepene i London og Madrid og forsøkene på angrep i København og Stockholm hadde Jens Stoltenberg kommet til en erkjennelse av at det var en fare for at noe lignende kunne skje i Norge.

I sin forklaring til 22.juli-kommisjonen sier statsministeren at han hadde en økt oppmerksomhet om terrortrusselen etter at han kom tilbake i statsministerposten i 2005.

• Les sammendraget av Stoltenbergs forklaring her

Etter angrepet på New York i september 2001 ble det blant annet kjøpt inn beskyttelse for bakteriologisk og kjemisk krigføring. Jens Stoltenberg forteller at angrepet gjorde et sterkt inntrykk på ham.

Han forklarer videre at regjeringen har brukt mye tid på terrorvurderinger, sikkerhet og beredskap, men at det har vært tidkrevende å få tatt beslutninger og at de beslutninger som er tatt noen ganger har vært preget av uenighet og ulike faglige og politiske vurderinger.

Ikke fornøyd med informasjonen han fikk

Statsministeren forteller at han raskt forsto at det var snakk om store ødeleggelser i regjeringskvartalet og at noen sannsynligvis var blitt drept.

Han forklarer at han ringte forskjellige regjeringsmedlemmer for å forsikre seg om at alt som skulle gjøres, ble gjort.

Stoltenberg sier videre at hans kontor i de første timene følte at de ikke fikk rask nok detaljert informasjon fra de forskjellige etatene. Som eksempel nevner han at det tok lang tid før politiet bekreftet at det dreide seg om en bombe, selvom alle «visste» at det var tilfelle. Han understreker at han ikke ville bruke det begrepet, men snakket om en «eksplosjon» fram til de faktiske forhold var breftet av politiet.

Det samme gjelder Utøya. Statsministeren sier han har forståelse for at politiet hadde det travelt, men opplevde det som en utfordring at informasjonen kom ut i mediene først.

Departementsråd Morten Ruud, som leder regjeringens kriseråd, har tidligere bekreftet at statsministeren kontor fikk for dårlig og for sen informasjon.

Politiets kommunikasjon

På spørsmål fra kommisjonen svarer statsministeren at han kjenner godt til politiets IKT-situasjon. Han forteller at dette er noe justisministeren gjennom mange år har meldt inn et behov om.

Han kan ikke svare på hvor langt man har kommet i arbeidet med å løse IKT-utfordringene i politiet, men sier at noen som sitter nærmere politiet må svare på det.

• Les også: Påpeker mangler hos Oslo-politiet

– Politiet mente en aksjon ville bli varslet

Stoltenberg sier at han ikke følte noen personlig uro når det gjelder sikkerhet, selv om han var klar over at politiet mente det var en fare for at noen kunne plassere en bombebil i nærheten av regjeringskvartalet.

Han sier at først sommeren 2007 ble klar over at det var en fare for at Oslo kommune ville si nei til stenging av Grubbegata og sier at det i samarbeid med Forbruker- og administrasjonsdepartementet ble iversatt tiltak for å få kommunen til å snu.

Hadde regjeringen sikret Grubbegata, kunne terrorangrepet mot Regjeringskvartalet vært forhindret, og flere liv blitt spart, slår 22.juli-kommisjonen fast.

(saken fortsetter under bildet)

Politiet hadde vurdert det dithen at man før en eventuell aksjon ville få et varsel, slik at man ville ha muligheten til å høyne beredskapen til et økt trusselnivå. Det sier statsministeren han fikk vite da han ble orientert om sikkerhetsprosjektet i 2005.

I rapporten fra Politidirektoratet står det at det er en fare for at slikt varsel ikke vil komme og kommisjonens medlemmer ber statsministeren kommentere det. Han svarer da at regjeringen forholdt seg til at sikkerhetsprosjektet var vedtatt og skulle gjennomføres, og at de forholdt seg til det. Han sier videre at han vil være varsom med å spekulere i politiets vurderinger.

Hele referatet av Stoltenbergs forklaring er oversendt Riksarkivet.