Slik kan du klare deg uten studielån

Er du student, kan du til og med gå med mellom 450 og 700 kroner i overskudd i måneden, dersom du legger opp studieøkonomien slik som forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea foreslår.

Og det bør du absolutt vurdere, mener hun. Det er bare å vende blikket mot boligmarkedet, hvor økte sparekrav gjør at mange unge nå sliter med å komme seg inn etter endte studier.

– Boligmarkedet er en veldig viktig grunn til å klare seg med minst mulig studielån. Med høyt studielån vil mange ha problemer med å få innvilget lån som er stort nok den dagen de er ferdig med å studere og klare for å kjøpe egen leilighet. Flere studenter bør ha som ideal å klare seg med så lite som mulig, og kanskje til og med være gjeldfri etter studiene, sier Warloe til NRK.no.

Må jobbe mye

Det betyr ikke at du ikke skal ta i mot det gunstige lånet fra Statens Lånekasse, men istedenfor å bruke de lånte pengene på øl, kafé og annen moro, bør det settes inn på en høyrentekonto. Slik kan man plusse på renteinntekter i tillegg, påpeker hun.

Artikkelen fortsetter under bildet...

I budsjettet har hun lagt til grunn Statens Institutt for Forbruksforskning (Sifo) sine beregninger av månedlige utgifter for menn og kvinner. Budsjettet forutsetter videre at man jobber mye ved siden av studiene, og dermed samlet tjener 145.400 kroner årlig, som er grensen Lånekassen har satt for hvor mye man kan tjene før stipendet blir omgjort til lån.

Husleien, som er beregnet til 4500 kroner i måneden, forutsetter langt på vei at man bor i kollektiv eller får bolig gjennom studentsamskipnaden, i alle fall slik prisnivået er i de største byene.

• BAKGRUNN: Les mer om Sifos utgiftsberegning her

– Disse tallene inkluderer ikke alkohol og de forutsetter at matens spises hjemme. Men det bør være plass til dette også, i og med at man har posten Lek og Fritid samt at det er litt «luft» i budsjettet, sier hun, og legger til:

– Ellers må jeg bemerke at den månedlige inntekten er 3.700 kr lavere i de to sommermånedene, tilsvarende stipend. Men mange får mat av mor og far hvis de bor hjemme i sommermåneden.

LES OGSÅ: Over 15.000 venter på studentbolig

Forbrukerøkonomen vil ikke heve den moralske pekefingeren for høyt, men mener at en del studenter i for stor grad tar studielånet – og den bekymringsløse bruken av det – som en selvfølge.

– Et dilemma

– Et sted det kommer til uttrykk er på byens kaféer og kaffebarer. Jeg tror dagens studenter spiser og drikker mye mer ute enn man gjorde for 10-20 år siden. Her er det mange penger å spare. Bruker du 50 kroner på kantinen eller kafé hver dag, så summerer det seg til 18.250 på et helt år, sier hun.

– Med all jobbingen budsjettet tar høyde for, risikerer man ikke da at studenten mister verdigfull tid til å jobbe med studiene?

– Det er helt klart et dilemma. Men samtidig vet jeg at flere klarer å finne en fin balanse mellom studier, jobbing og deltakelse i det sosiale liv. Jeg tror man bare blir mer effektiv av å ha litt stram timeplan. Den erfaringen er det mange som har gjort seg. Det å jobbe kan jo også være en fin måte å koble av på. Det skal man ikke undervurdere.

• LES OGSÅ: – Utanlandske studentar bør betala

Studentene selv er derimot lite begeistret for et budsjett som betyr at man må jobbe mye ved siden av studiene. At mange likevel gjør det, er heller et uttrykk for at man ikke har noe valg, fremfor noe annet, ifølge Øyvind Berdal, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– Budsjettet tar utgangspunkt i at studenter skal jobbe i stedet for å studere. Tida studenten kunne brukt på å lære seg faget sitt optimalt og lese jevnt og trutt og være godt forberedt til eksamen, går til å jobbe. NSO har som utgangspunkt at studenter skal kunne studere på heltid, og at studiefinansieringsordningen skal dekke basisutgifter til husleie, mat og livsopphold, sier Berdal til NRK.no.

Han mener dessuten at budsjettet ikke tar høyde for utgifter til pensumbøker og strøm, og at en månedlig utleie på 4500 for mange, særlig i de største byene hvor leiemarkedet koker, er vel optimistisk.

• LES OGSÅ: – Ikke glem studentforsikring

Istedenfor å fokusere på et studieliv uten lån, vil NSO øke studiestøtten fra lånekassen så studentene kan bruke tiden på lesesalen istedenfor på jobb. De mener også det blir feil å tenke på studielånet som en kilde til renteinntekter.

Velg riktig jobb

– Det bør være et mål for studenter å gjennomføre sine studier, stå på eksamen med et godt resultat, og gjerne fullføre på normert tid. Det blir vanskelig om man skal basere seg på å bruke like mye tid på deltidsarbeid som forbrukerøkonomen forutsetter. Tvert imot kan en slik tankegang føre til at man ikke fullfører på normert tid, og dermed ikke får omgjort lånet sitt til stipend og blir sittende med en høyere gjeld enn om man hadde konsentrert seg om studiene, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet...

– Tar norske studenter for lett på studielånet, og det faktum at pengene også skal betales tilbake?

– Man bør absolutt være bevisst på hva man møter etter endt studie. Dersom man stryker på eksamen, straffes man økonomisk for det. Mange vet det, men alle er kanskje ikke klar over hvor dyrt det faktisk er. Her bør man sikre seg at overgangen til jobb etter studie går så raskt som mulig.

• LES OGSÅ: Norske myndigheter vil betale mer for norske studenter i Danmark

En ting er imidlertid både Berdal og Warloe enige om: Jobbene du har mens du studerer bør i størst mulig grad være relevant for studiene – eventuelt gi mest mulig penger på kortest mulig tid.

– Selv jobbet jeg som treningsinstruktør ved idrettsbygget til NTNU under studiene. Timelønnen tok høyde for forberedelser og var derfor god. I tillegg fikk jeg slått to fluer i en smekk – jeg fikk trent og tjent penger på samme tid, eksemplifiserer Warloe.

Ifølge Gisle Hellsten, som leder Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, fins det en rekke eksempler på hvordan man kan finne denne typen jobber.

– Rambøll Management er en arbeidsgiver som ofte ansetter studenter til å jobbe én til to dager i uken. Videre har vi på Karrieresenter til en hver tid fire studenter som jobber i 25 prosent stilling ved siden av studiene. Det går også an å ta kontakt med for eksempel advokatfirmaer og større konsulentselskaper som tilbyr internships og deltidsjobber, sier Hellsten til NRK.no.

Kan man klare seg uten studielån? Si din mening!