– Den gode Utøya-følelsen lever

Søndag er det ett år siden AUF-lederen og resten av leirdeltakerne flyktet for livet på Utøya. 69 mennesker ble drept da terroristen forvandlet øya i Tyrifjorden fra et sommerparadis til et helvete på jord.

Men allerede dagen etterpå sa Eskil Pedersen at AUFerne skal tilbake til Utøya.

– Det var både et slags svar på terroren: At vi skulle trosse ondskapen og ikke være redde. Men det betydde også at vi rent konkret skulle dra tilbake til Utøya, og holde arrangementer og sommerleire der, sier han til NRK.no i dag.

• Hvor var du 22. juli i fjor? Del dine minner og tanker her
• BILDESPILL: Glemmer aldri 22. juli

Kan ikke svare på når de skal ta Utøya tilbake

Drømmen om at den hjerteformede øya igjen skal fylles av ungdommer som diskuterer politikk, spiller volleyball i gjørma og forelsker seg, lever fortsatt.

Men når det skal skje, kan ikke Pedersen svare på.

– Jeg har ikke noe prestisje i at det skal skje i løpet av den tida jeg leder AUF. Det mener jeg den generasjonen som til enhver tid styrer AUF må bestemme, sier han.

Pedersen forstår at det kan være vanskelig å se for seg at det skal arrangeres sommerleir på stedet der 69 mennesker ble brutalt skutt ned og drept.

– Det siste stedet jeg ville reise til

Han har selv kjent på angsten for å reise tilbake.

Pedersen forteller at han fikk en fysisk reaksjon da ordene «vi skal ta Utøya tilbake» ble nevnt da AUFs ledergruppe møttes rett før den historiske pressekonferansen på Sundvollen den 23. juli i fjor.

– Jeg tenkte at det siste jeg vil, er å dra ut til den øya nå. Men så skjønte jeg at det var riktig, selv om det gjorde litt vondt i magen da.

Se hva Pedersen sa på pressekonferansen 23. juli i fjor. Artikkelen fortsetter:

Men ifølge AUFer og Utøya-overlevende Bjørn Ihler er ønsket om «å ta Utøya tilbake» en vakker frase som det er umulig å gjennomføre. I en kronikk i Aftenposten i juni sammenlignet han planene om å arrangere politiske arrangementer på øya med å danse på gravene til de døde. Enkelte representanter for de etterlatte har også gitt uttrykk for lignende syn.

– Vi lytter til alle synspunkter, sier Pedersen.

Skal rive og bygge nytt

Samtidig understreker han at både sentralstyret og landsstyret i AUF enstemmig går inn for å gjenreise Utøya.

• Les også: Statsministeren vil ikke diskutere Utøyas framtid

Fondet til gjenreisning av Utøya har fått inn over 35 millioner kroner. Pengene skal blant annet brukes til å reise ett eller flere minnesmerker for ofrene etter terroren. I tillegg skal noen bygg rives og erstattes med nye.

– Når folk får se planene – at det er mulig å kombinere minnesmerker med det å drifte Utøya – så tror jeg at det vil bli mer ro rundt det spørsmålet, sier Pedersen.

• Les også: – Utøya skal ikke bli «sorgens øy»

Utøya har tilhørt AUF siden ungdomspartiet fikk øya i gave i forbindelse med 50-årsjubileet i 1950. Siden den gang har Utøya vært et politisk verksted for tusenvis av ungdommer.

• Les også: – For oss er Utøya kjærlighet
  
• Les også: – De fine minnene blir enda lysere etter det som har skjedd

– Gjorde det lettere å komme ut av skapet

Pedersen husker fortsatt den gode følelsen han fikk da han var på Utøya for første gang for 12 år siden.

– Du møter en fordomsfrihet som er helt unik for Utøya. Jeg tror ikke det finnes ett sted som er så fordomsfritt, til tross for at vi er så mange ulike typer mennesker der, sier han.

AUF-lederen tror samholdet og mangfoldet han opplevde på Utøya i tidlig ungdom, ga han den tryggheten han trengte for å stå fram som homofil senere.

– Også før jeg kom ut av skapet kunne jeg føle meg trygg, og det gjorde det kanskje lettere å komme ut av skapet, sier han.

– Det kribler litt fortsatt

Tryggheten har tilsynelatende økt i styrke i løpet av Pedersens mange sommerleire på Utøya. I fjor stilte han seg likså godt opp foran hele leiren og sang Britney Spears` «Hit me baby one more time».

Datoen var 21. juli, og i dag ser Pedersen på opptredenen som sitt beste minne fra Utøya.

– Det er viktig å drite seg litt ut når man er AUF-leder, så jeg sang Britney Spears på karaoke til veldig gode skussmål,vil jeg si. Det var mye jubel og stor stemning, sier han og smiler.

I over ti år har han kjent på en kriblende følelse i kroppen hver gang bussen nærmer seg Tyrifjorden og Utøya dukker opp i synsfeltet.

Han har vært der en rekke ganger etter terrorangrepet 22. juli. Følelsene som kommer nå, er preget av den uhyrlige massakren som fant sted den regntunge fredagen for snart ett år siden.

– Man går ikke i land på Utøya nå uten å tenke på 22. juli. Det tror jeg faktisk ingen mennesker kommer til å gjøre igjen. Men likevel er ikke Utøya-følelsen borte. Det kribler litt fortsatt.