Hopp til innhold

– Utøya skal ikke bli «sorgens øy»

– De materielle skadene kan lett repareres. Det som blir viktig er å lege de skadene som sitter i folks hode og hjerter, sier Martin Henriksen i Utøya AS.

– Å gjenreise Utøya er oppgaven vi har fått fra AUF, og det skal vi gjøre.
Jeg håper Utøya ikke blir kun en «Sorgens øy». Mange mener det vil være en seier hvis vi klarer å ta tilbake alt terroristen prøvde å ta fra oss 22. juli i fjor, sier styreleder Martin Henriksen.

Han er tidligere leder i AUF og nå styreleder i Utøya AS, med ansvar for arbeidet som skal gjøres på Utøya etter det grusomme terrorangrepet. Han sier det viktigste arbeidet vil bli å endre folks oppfatning av stedet.

Martin Henriksen

– Vi skal gjenreise Utøya, sier tidligere AUF-formann og styreleder i Utøya AS, Martin Henriksen.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Barn har tømt sparegrisene sine

Han kan fortelle at AUF etter 22. juli har fått mange hundre henvendelser fra tidligere deltakere som vil bidra til dette arbeidet.

Fondet til gjenreisning av Utøya har fått inn over 35 millioner kroner, og for Henriksen har denne omtanken vært rørende og et tegn på folk ønsker fortsatt aktivitet på øya.

– Over 1500 av de bidragene vi har fått inn til fondet har vært på 1000 kroner eller mindre. Vi vet at barn har tømt sparegrisene sine og holdt basarer for å kunne sende penger slik at Utøya igjen skal bli et levende sted. Det viser at Utøya har en helt spesiell plass i hjertet til veldig mange mennesker.

• Les: - Må fortsette å bruke Utøya

Vil reise minnesmerke for ofrene

Det er allerede klart at noen av pengene i fondet vil gå til å reise ett eller flere minnesmerker for ofrene etter terroren, og at noen bygg vil bli revet og erstattet med nye.

– I løpet av høsten kommer vi til å legge frem nye planer for hva som skal gjøres, men hele øya kommer til å få en ansiktsløfting vi håper kan være med på å skape et nytt inntrykk av stedet, sier han på telefon til NRK.

Han sier terrorangrepet alltid kommer til å være en del av Utøya, og at det derfor vil være viktig å aldri prøve å skjule eller glemme det grusomme som skjedde der.

– Det vil nok dessverre bli et helt annet fokus på sikkerhet etter 22. juli, men jeg er sikker på at vi igjen skal klare å gjøre Utøya til et sted der gode minner skapes. Det er naturlig nok mange meninger om øyas fremtid, for oss er ingen gale eller riktige, men flertallet vil nok ta øya tilbake.

• Les: – Nå er det bare et tomt skall igjen

• Se video om Utøyas historie før og etter terrorangrepet 22. juli i fjor:

Sommeren 2011 fikk Arbeiderbevegelsens ungdomsleir på Utøya en svært tragisk slutt. 
Den 22. juli ble 69 deltakere skutt og drept av en terrorist. Mange ble såret.
Gjerningsmannen sprengte også en bombe i Oslo samme dag, som drepte åtte mennesker og skadet mange flere. Store deler av regjeringskvartalets bygninger ble ødelagt.
Helt siden 1950 har hundrevis av Arbeiderpartiets ungdomstilhengere samlet seg hver sommer på Utøya i Tyrifjorden for å diskutere politiske spørsmål.
De fleste toppolitikerne vi kjenner til i Arbeiderpartiet i dag, har deltatt her som AUF'er en gang. AUF er partiets ungdomsorganisasjon, og eier Utøya.
AUF-leder Eskil Pedersen, som du møter i dette klippet, overlevde massakren 22. juli. Fra første intervju understreket Pedersen at AUF ville være tilbake på Utøya neste sommer, og ikke la seg skremme av terroren.

Utøya før og etter katastrofen. Klippet er hentet fra NRK Skole.

– Utøya er hjertet i AUF

– For meg, og sikkert mange andre, vil Utøya fremdeles være vårt ungdoms paradis, men stedet vil nok aldri bli det samme, sier forfatter og Utøya-veteran Jo Stein Moen.

Moen har vært på Utøya over 100 ganger som AUF-er og foredragsholder. Han jobber for tiden med bokprosjektet «Utøya - en biografi», om øyas historie.

Jo Stein Moen

– Terroren vil nok alltid ligge som en skygge over Utøya, mener forfatter og Utøya-veteran Jo Stein Moen.

Foto: Leo Valen

– Utøya er AUFs egen øy, og på mange måter selve hjertet i ungdomsorganisasjonen. Både som sosialt samlingssted og politisk verksted har stedet spilt en enormt viktig rolle for AUF og for hele arbeiderbevegelsen i Norge, sier han.

Utøya har kanskje mer enn noen annet sted vært med på å forme norges politiske fremtid. I over 60 år, siden AUF fikk øya i gave i 1950, har den lille øya i Tyrifjorden vært arbeiderbevegelsens sommersted. Her har generasjoner av politiske ledere fått sin skolering, inngått allianser og lagt planer for hvordan landet skal styres.

For tusenvis av ungdommer har AUFs leir vært sommerens vakreste eventyr. Her har de sunget rundt leirbålet, flørtet og badet med nye og gamle venner fra hele landet. Her har de gått på kurs, politiske møter og konserter.

22. juli i fjor skulle øya bli et mareritt for hundrevis av skrekkslagne ungdommer førsøkte å rømme fra kulene som til slutt skulle ta 69 unge liv.

Les: Slik vil AUF-erne huske Utøya

– AUF vil lykkes

Moen sier 22. juli preger alle som har et forhold til Utøya, og at det vil ta lang tid før stedet igjen vil bli forbundet med noe annet enn Anders Behring Breiviks meningsløse angrep. Ett år etter terroren er han derimot sikker på at Utøya også i fremtiden kommer til å være en viktig del av AUF.

– 22. juli vil nok alltid ligge som en skygge over Utøya, men jeg tror alle som har brukt Utøya gjennom årene kommer til å få et enda sterkere forhold til den, et mer bevisst forhold til hvor glade de er i den. Å ta tilbake øya vil bli en krevende oppgave, men jeg både tror og håper AUF kommer til å lykkes.

AKTUELT NÅ