Hopp til innhold

Pressehistoriker: – Synd hvis dette går tapt

Pressehistoriker Rune Ottosen reagerer på at dokumentasjonen av norgeshistoriens største rettssak kan gå tapt for ettertida.

Rune Ottosen

BEKYMRET: – Hvis opptakene slettes, så vil man frata historikerne for all framtid anledning til å gå inn i saken i ettertid, sier professor i journalistikk, Rune Ottosen. Han er skeptisk til at dokumentasjonen av 22. juli-rettssaken kan bli tapt.

Foto: NRK

– Dette er en viktig historisk begivenhet, kanskje den viktigste i etterkrigstida i Norge. Når man først tar opptak, har man anledning til å sikre denne dokumentasjonen for ettertiden til bruk for historikere, forskere og journalister, sier Rune Ottosen, leder for Norsk Pressehistorisk Forening til NRK.

I dag ble det i NRK kjent at Borgarting lagmannsrett har opphevet Oslo tingretts kjennelse om at et lyd- og bildeopptak av hovedforhandlingen mot Anders Behring Breivik kan lagres i Riksarkivet.

Ottosen sier dette bekymrer ham som både pressehistoriker og forsker:

– Alle er enige om at dette er en av de aller viktigste rettsakenene i Norge, kanskje den aller viktigste i etterkrigstida. Nå har vi moderne teknologi og muligheten til å dokumentere det, og da ville det være synd om det gikk tapt, sier han.

– Vil kunne dukke opp nye spørsmål

Vibeke Hein Bæra, Odd Ivar Grøn

Forsvarerne til Breivik sier det koster lite å bevare dokumentasjonen for ettertida, og sier beslutningen er uheldig. Her på bildet er Vibeke Hein Bæra, Odd Ivar Grøn

Foto: Roald, Berit / SCANPIX
Advokat Harald Stabell i "Aktuelt" 29.11.2011

– Konsekvensen er at det blir begrenset mulighet for offentlig innsyn i avhørene og bevisene som blir lagt frem i denne saken. Det er uheldig i forhold til den historiske og politiske verdien av dette, sier advokat Harald Stabell til NRK.

Foto: NRK
Harald Stanghelle

Harald Stanghelle.

Foto: NRK

Også Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra reagerer på at viktig historisk dokumentasjon kan gå tapt:

– Jeg tenker at dette er en lite heldig avgjørelse, også fordi det koster så lite å lagre denen typen dokumenter, sier hun til NRK.

– Vi samtykket til at rettssaken skulle dokumenteres og filmes nettopp fordi det er en historisk sak, som vi tenker er viktig å dokumentere for ettertida.

– Det vil alltid kunne dukke opp spørsmål og tolkninger i ettertida, som da ikke vil kunne etterprøves, forklarer Hein Bæra.

Viser til Treholt-saken

Ottosen tenker på Treholt-saken, hvor det ennå ikke er avgjort i rettsapparatet om pressen skal ha tilgang til de opptakene som en gang ble tatt.

– Hvis opptakene hadde blitt slettet, hadde ikke den disputten kunne skje. Viktige historiske og prinsipielle spørsmål blir jo diskutert i forbindelse med Treholt-saken, noe disse opptakene kan kaste lys over, forklarer Ottosen som også er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det er lett å se at tilsvarende diskusjoner vil kunne dukke opp i framtida om Breivik-saken. Hvis opptakene slettes, vil man fratra historikerne for all framtid anledning til å gå inn i det, utdyper han.

– Men det er jo en enorm medieinteresse for denne saken. Tror du ikke den vil bli dekket godt nok for ettertida?

Nettopp fordi sakens omfang er så stor, kan man lett tenke seg at deler av informasjonen inne i rettssalen blir glemt på kort sikt eller ikke dokumentert. Skal man ha full dokumentasjon, må man ha alle opptakene, svarer han.

Begrenser muligheten for innsyn

Også advokat Harald Stabell trekker fram Treholt-saken som et eksempel. Stabell representerte Arne Treholt da han forsøkte å få saken gjenopptatt.

– Konsekvensen er at det blir begrenset mulighet for offentlig innsyn i avhørene og bevisene som blir lagt frem i denne saken. Det er uheldig i forhold til den historiske og politiske verdien av dette, sier Stabell til NRK.

– I denne saken, og i Treholt-saken, kan det se ut til at når det gjelder ettertiden så kan det bli en svakhet i forhold til å kunne dokumentere det som skjedde. Men med tanke på åpenheten i selve rettssaken har man strukket det langt, sier Stabell.

– Tingretten har gjort en dårlig jobb

Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle mener det er avgjørende å ta vare på lyd og bilde fra 22.juli-rettssaken.

– Jeg ser på det som et historisk mistak hvis opptakene ikke blir arkivert i Riksarkivet. Det er avgjørende av historiske grunner å ta vare på lyd og bilde, og i verste fall for å unngå myter og konspirasjoner i og etter saker som dette, sier Stanghelle.

Han mener at tingretten har gjort en dårlig jobb.

– Ifølge kjennelsen har tingretten gjort en for dårlig jobb. Lagmannsretten vil ha en grundigere prøving opp mot personvernet. Det kan tingretten foreta seg, men de begynner å få dårlig tid.

Han mener åpenhet veier tyngre enn personvern i en så viktig sak.

– Personvernet er viktig, men åpenhet er et enda viktigere hensyn i den største straffesaken siden landssvikssaken mot Quisling, sier han.

Les også: Disse skal vitne

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger