Hopp til innhold

Får ikke filme Breivik i retten

Oslo tingrett sier nei til at pressen får filme terrortiltalte Anders Behring Breiviks forklaring under rettssaken i april.

Oslo tingrett, pressekaos

STOR INTERESSE: Det er ventet at et hundretalls pressefolk fra Norge og utlandet vil dekke rettssaken mot Breivik. Bildet er fra fengslingsmøtet i Oslo tingrett 6. februar.

Foto: Heiko Junge/Scanpix

Tingretten frykter blant annet at åpent kamera vil påvirke Breivik til å snakke mer om politikk enn om handlingene han har begått.

– Dette overrasker meg. Det er nærmest en falitterklæring og manglende tiltro til de dommerne som skal administere saken. Det er administrator og retten sin oppgave å sørge for at en tiltalt holder seg til saken, og ikke holder, for eksempel, kvasipolitiske foredrag, sier leder av redaktørforeningen, Harald Stanghelle til NRK.

Har bedt om åpenhet

På grunn av svært stor offentlig interesse, har et samlet norsk pressekorps bedt Oslo tingrett om å få sende større deler av 22.juli-rettssaken enn det som er normalt i store straffesaker.

Også forsvarer Geir Lippestad har bedt om mest mulig åpenhet på vegne av sin klient.

Bakgrunn: Pressens søknad om filming

Frykter påvirkning

Fredag besluttet tingretten at det kun blir anledning til å filme tiltalebeslutningen, innledningen, avsluttende prosedyrer og domsavsigelsen under den ti uker lange rettssaken som starter 16.april.

Selv om pressen får være tilstede når Breivik forklarer seg, blir det ikke anledning til å ta bilder eller filme under forklaringen, som er ventet å vare en uke.

Den terrortiltalte 33-åringen har selv bedt om minimale restriksjoner på filming under rettssaken fordi han ønsker å nå ut til så mange som mulig.

I sin begrunnelse skriver tingrettsdommer Wenche Elisabeth Arntzen blant annet:

«Retten mener det er en reell fare for at tiltaltes forklaring vil bli påvirket dersom den kringkastet i direkte eller redigerte sendinger. En forklaring for åpent kamera vil kunne bidra til å dreie fokus bort fra de handlingene han er tiltalt for, og mot hans ideologiske og politiske budskap»

Arntzen understreker at hensynet til de fornærmede har veid tungt når beslutningen om å nekte overføring av forklaringen ble tatt.

Pressen får heller ikke filme vitneforklaringene til overlevende fra Utøya og Regjeringskvartalet.

Vurderer profesjonelle vitner

Breivik

FÅR IKKE TALERSTOL: Anders Behring Breiviks forklaring blir ikke vist på TV.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Først når påtalemyndighetens bevisoppgave er klar vil retten ta stilling til om forklaringen fra profesjonelle aktører som politietterforskere eller andre kan overføres direkte.

Det samme gjelder for de rettsakkyndige, som legger fram sine rapporter i rettssalen i juni.

Retten vil ikke tillate kringkasting av obdusentenes forklaringer med gjennomgang av obduksjonsrapporter og annet bevismateriale.

Fotografering med stillkamera er kun tillatt under de delene hvor kringkasting av lyd- og fimmopptak er tillatt.

Glad støttegruppe

Den nasjonale støttegruppen for terrorofrene er fornøyd med tingrettens avgjørelse.

Trond Henry Blattmann

VIL IKKE GI BREIVIK MIKROFON: Den nasjonale støttegruppen, ved leder Trond Henry Blattmann.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

– Vi er glade for at de har hørt på våre innspill. Dette betyr at Breivik ikke får en mikrofon under rettssaken. Vi ønsker ikke at han skal få lov til å utrykke sine meninger på norske TV-skjermer, sier leder for støttegruppen etter 22. juli, Trond Henry Blattmann til NRK.

– Dersom Breivik hadde fått lov til å snakke for åpen mikrofon ville det vært veldig, veldig tøft, og en sterk belastning for de etterlatte å sitte hjemme og se på dette, sier han.

Overføres lokalt

For at flest mulig etterlatte og pårørende skal få følge rettssaken skal forhandlingene overføres til 17 lokale rettssaler.

NRK vil ta opptak av hele forhandlingen. Bildene skal overføres til andre domstoler via domstolenes interne nett og ny fiberoptikk. Nettet er allerede etablert, men ved de fleste domstolene er det nødvendig å oppgradere ved å legge ny fiberkabel, forteller seniorrådgiver Reidar Bruli i Domstoladministrasjonens IKT-avdeling til NTB.

– Vi ønsker et enkelt og robust nett, med færrest mulig feilkilder. Derfor har vi valgt vekk internett, og satser på domstolenes eget, lukkede nett, sier Bruli.

Vil ha omkamp

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er skuffet over avgjørelsen fra retten, og varsler omkap. Fredag ble det undersøkt om beslutningen fra Oslo tingrett kunne ankes til Borgarting lagmannsrett.

Det var da uklart om det forelå en slik mulighet, men ventelig vil lagmannsretten ta en avgjørelse i dette spørsmålet i løpet av få dager, skriver NTB.


AKTUELT NÅ