Lesernes forslag til minnesmerke

«Blomstene bør bli til kompostjord som det kan brukes til å plante ett eller flere trær i f.eks. utenfor regjeringsbygget eller på Utøya. Hvis Rådhusplassen blir omdøpt til "Rosenes torg", kan man plante ett/flere trær i kompostjorda der. Gjenstandene bør oppbevares og stilles ut i en monter i Oslo eller på Utøya. Vi skal aldri glemme!»

Det skriver Jorunn Hageler i NRK.nos debatt om hvordan et eventuelt minnesmerke bør se ut .

Ann Helen Karlsen mener gjenstander og hilsner bør brukes i eventuell ny bygningsmasse:

«Tingene og brevene legges i klar plast i form og størrelse av murstein som brukes til de nye bygningsmassene på Utøya og Regjeringskvartalet. Tenk dere en vegg av murstein, og innimellom dukker det opp en stein av glass med et lite minne inni. Styrke og skjørhet på en gang,» skriver hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Et sted for refleksjon

Trond Danielsen ønsker et sted å reflektere på:

«Jeg synes ar jorda skal brukes til å lage en minnelund i nærheten av der bomben ble plassert. Trær er synlige året rundt. Og en liten lund med noen benker, kan bli et sted å reflektere i, ikke bare se på,» mener han.

En rosebusk for hvert offer

«Komposter aller blomstene og bruk jorda til å lage en rosehage på Rådhusplassen med ett rosetre for hvert offer og alle skadde. Slik vil vi få en vakker hage man kan søke til for all framtid på «Rosenes torg», og som kan omringe minnesmerket som er planlagt satt opp der,» mener Marit-Kristine Tangvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Må bli synlig for alle

Andre ønsker et gjennomsiktig monument i glass:

«La alle blomstene bli kompostjord og lag at fantastisk hjerteformet monument / minnesmerke med dobbelsidig glassvegg, slik at alle bamser og ting, brev og hilsner kan bli synlig for alle,» foreslår brukeren Sven-Erik E.

«Kunne blitt veldig flott å støpe blomster og gjenstander inn i klar plast. Dette gjøres ofte i mindre skala i polyester med blomster og insekter etc. Kunne laget en stor søyle som kunne blitt et minnesmerke,» skriver Geir Christiansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I Utenriksdepartementet

Lars Eide mener konserverte blomster bør bli en del av det nye utenriksdepartements-bygningen i Vika:

«Konserver blomstene - og bruk dem i et kunstverk over hovedinngangen til det nye Utenriksdepartementet som skal bygges i Vika. Da bevarer vi dem som et minnesmerke over dem vi har mistet, og sender vårt budskap til verden.»

Andre mener blomsterhavet bør dokumenteres fotografisk, bit for bit.

«Noen burde fotografere området bit for bit slik at det kan dokumenteres og rekonstrueres til bruk seinere. Blomster, kort og gaver kan seinere støpes i akrylmasse til bruk for et eller annet monument som lages», mener Inger-Lise J. Schultz.

Opprett minnepark

Brukeren a_jay mener det kan opprettes en minnepark, for eksempel på Tullinløkka i Oslo.:

«Tingene og brevene kan forsegles og vises fram på Utøya, i Regjeringskvartalet, og på museum. Spre dem over flere steder, slik at så mange som mulig får muligheten til å se dem i ulike sammenhenger.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Andre forslag

• Vakumpakke alle blomster og roser og lage et herbarium.
• Hver by burde lage en tidskapsel.
• Samle sammen alle blomstene, gjerne over hele landet, ikke bare i Oslo, og lag kompostjord.
• Kjør blomstene til Utøya og spre dem fra båt i Tyrifjorden.
• Gjør som svenskene gjorde etter diskotekbrannen.
• Innkapsle det hele i et egnet, flytende og gjennomsiktig medium som vil stivne å bevare det hele. Omtrent som insekter blir bevart i rav.
• Samle sammen alle kort og hilsner, og henge dem opp som et stort veggbilde inne i Rådhuset.
• Blomster, bamser osv. kremeres, og asken settes ned som en del av et minnesmerke.