Hopp til innhold

Hva vil skje med alle rosene?

Hva skal gjøres med alle blomstene som er overstrødd Oslos gater etter terrorangrepet? – Alt vil bli tatt vare på, forteller Erik Hansen i Rådhuset.

Selv om sorgen og medfølelsen med de rammede etter terroraksjonen på Utøya og i Oslo sentrum varer ved, vil havet av blomster etter hvert dessverre visne og dø.

I Bymiljøetaten og i Rådhusets informasjonsavdeling har de fulgt værmeldingen tett de siste dagene. Det ser ut til å bli opphold, noe som betyr at blomstene og gjenstandene som fyller gatene holder seg lenger.

– Foreløpig er alle best tjent med at dette kjærlighetsskuet blir liggende, forteller informasjonssjef Erik Hansen ved Oslo rådhus til NRK.no.

Erik Hansen, Oslo rådhus

Erik Hansen, informasjonssjef i Oslo rådhus.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Han henviser til at ved lignende offentlige sørgemarkeringer etter Olof Palme-drapet og diskotekbrannen i Gøteborg ble blomstene liggende i flere uker.

– Blomstene som visner vil etter en tid bli samlet inn og holdt separat fra alt annet. Alt vil bli håndplukket og behandlet skånsomt og med respekt, forteller han.

Hansen, som har utsikt til blomsterhavet fra kontorvinduet sitt, understreker at både blomster og gjentander som bilder, kort, hilsner og bamser blir tatt vare på.

– Akkurat hva som skal gjøres med tingene, vet vi ikke ennå, forteller informasjonssjefen, men legger til at Oslo-ordører Fabian Stang nå planlegger en offentlig uttalelse om saken.

– Alt vil i alle fall bli behandlet med respekt, forsikrer han.

Han tror blomsterhavet vil fortsette å vokse i kommende uker, når mange kommer hjem fra ferie og føler behov for å delta i sørgemarkeringen.

LES OGSÅ: - Han er forstyrret, ikke gal

– Bevarer stearinen

Byrådsleder Stian Berger Røsland er overveldet over støtten folk i Oslo og resten av landet har vist etter terroraksjonen fredag.

Stian Berger Røsland

Byrådsleder Stian Berger Røsland forsikrer om at alle gjenstander vil bli tatt vare på.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

– Det er helt overveldene å gå rundt i byen vår i disse dager. Det forteller om en dyp sorg, men også at vi klarer å stå sammen i denne vanskelige tiden. Det skal vi ta vare på i tiden fremover, sier byrådslederen til NRK.

Han synes det er naturlig at det opprettes et minnesmerke over de falne ungdommene, men vet ennå ikke hvilken form det vil få.

Han forteller at også restene av stearinlysene vil bli bevart.

– Vi kommer til å samle inn lysene og skal ta vare på stearinen slik at vi kan benytte oss av den senere, forteller Røsland.

Minnesmarkering etter Gøteborg-brannen.

Slik så det ut under sørgemarkeringen på åstedet for Gøteborg-brannen i 1998. 63 ungdommer omkom.

Foto: BJORN OLSSON / AP

LES OGSÅ: Vil ta vare på sorgbukettene

Diskotekbrann i Gøteborg

I Gøteborg har en også hatt erfaring med tragedier blant ungdom. Natt til 30. oktober 1998 omkom 63 ungdommer mellom 12 og 25 år i en påsatt brann i et diskotek i bydelen Backaplan.

Minnesmerke i Gøteborg.

Et minnesmerke i stein er reist på stedet for brannen i Gøteborg.

Foto: Wikimedia Commons

I sorgen ble gatene, som i Oslo etter fredagens tragedie, overstrødd med blomster og gjenstander for å minnes de døde.

– Blomsterbedet ble flere hundre meter langt, og inneholdt tusentalls gjenstander som fotballer, cd-er og lys. Noen måneder senere ble vi tvunget til å ta en avgjørelse på hva vi skulle gjøre med plassen, for da kunne vi ikke bevare verdigheten lenger, forteller utviklingssjef Lars Lilled i Gøteborg kommune til NRK.

LES OGSÅ: Jan Simonsen fikk terrormanifest

Tidligere denne uken gjestet han Norgesglasset på NRK P1 for å fortelle om sine erfaringer med offentlige sørgeplasser.

Lars Lilled i Gøteborg kommune

Utviklingssjef Lars Lilled i Gøteborg kommune.

Foto: Gøteborg kommune

– All ømhet og medfølelse fra befolkningen var samlet på denne minnesplassen, og vi kjente et stort behov for å håndtere det på en rett måte, sier Lilled.

Nett-radio: Hør programmet her: Norgesglasset 26.7.2011 kl 14.05

Alle gjenstandene ble gitt til et museum i byen og stilt ut, mens alle stearinlysrestene ble gitt til et kloster og støpt om til 63 store lys - ett for hvert barn som omkom.

– Alle rosene la vi i en spesiell kompost som smått om senn ble til jord som vi førte tilbake til plassen og plantet to trær i, utenfor lokalet hvor ulykken skjedde, forteller Lars Lilled i Gøteborg kommune.

Vakker veisperring

Generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs, liker ideen fra Gøteborg. Utenfor kontoret hans er det blant annet en flott blomsterdekorert veisperring, forteller han.

Gen.sekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs

Gen.sekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

– Det ville jo være forferdelig å bare kjøre alt dette vekk, sier han til NRK.no.

Han synes at ideen om å kompostere rosene, er god.

– Det er fint å tenke på at blomstene som er lagt ned med så mye omtanke og kjærlighet kan få videre nytte, mener han.

LES OGSÅ: Ingen bevis for andre terrorceller

HVA SYNES DU BØR GJØRES MED ALLE BLOMSTENE OG GJENSTANDENE?

AKTUELT NÅ