I glassmontere i museet i London ligger det hvalbeinsplater, smykker av glass, beinkammer, bjørneklør, perler, spiker og nagler. Alt fra gravhauger i Nord-Trøndelag.
Lakselord og gravrøver
Cocks var en av de mange engelske adelsmenn som dro til Namdalen for å jakte elg og fiske laks rundt forrige århundreskifte.
Han var opptatt av zoologi, historie og arkeologi, og i ledige stunder mellom jakta og fisket åpnet han gravhauger på gårdene Lilleberre og Bertnem i Overhalla.
- Les også: Aske skjulte bergkunst
Gjenstandene han fant tok han med tilbake til England og stilte ut der. British Museum overtok ansvaret for samlinga i 1891.
På Cocks tid hadde ikke Norge en kulturminnelov. Denne ble innført i 1905. Nå er kulturminner etter lov statens eiendom.
Skatter på bakrommet
Kjersti Hanssen ved Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø i Namsos kartlegger kulturhistorien rundt laksefisket i Namsen.
Hun har besøkt British Museum i London på jakt etter gjenstander fra Cocks' gravåpning.
– Det er spennende å få se hva Cocks fikk med seg, sier Hanssen.
Blant skatter fra alle verdenshjørner står en monter med perlesmykker, spenner og en hvalbeinsplate fra en kvinnegrav på Lilleberre i Overhalla i Nord-Trøndelag.
- Les også: Fant høvdinghall
Hvalbeinsplaten ble brukt til å glatte ut tekstiler på og bærer preg av hyppig bruk. Slike plater var det bare forholdsvis velstående familier som eide.
Men kurator Barry Ager har mer på lager. Han er museets ansvarlige for gjenstander fra vikingetidas Skandinavia, og på bakrommet finner han frem flere skrin med gjenstander fra gravhaugene i Namdalen.
Her er bjørneklør, beinkammer, spiker, nagler og trebiter fra 800-tallet – den yngre jernalder.
Mystisk gjenstand
Den merkeligste gjenstanden er imidlertid en stor jernrist. Ingen vet hva den ble brukt til og British Museums kurator kan bare gjette.
– Den kan være brukt til matlaging ombord på en båt. Men den kan også ha vært brukt i forbindelse med lystring, det vil si å fiske fra båt om natta og bruke ild til å lokke til seg fisken, sier Ager.
Eirik Solheim er fylkesarkeolog i Nord-Trøndelag. Han forteller at han aldri har sett noe lignende som jernristen, men at det må være et husgeråd av noe slag.
– Jern ruster istykker raskt, og ofte finner arkeologene bare jernklumper. Denne gjenstanden er veldig godt bevart, sier han.
I og med at heller ikke British Museum vet hva dette er, burde den vært forsket på, mener Solheim.
– Kanskje burde den blitt tilbakeført til Norge? spør han.
London eller Trondheim?
I så fall må den norske stat kreve gjenstanden tilbake. Dette kan også skje etter påtrykk fra gravhaugenes grunneiere eller Overhalla kommune.
– Skal British Museum gi fra seg gjenstandene må de være sikre på at de blir profesjonelt tatt vare på, sier Solheim.
- Les også: Disse skattene vil de ikke gi tilbake
Både Landsdelsmuseet for Midt-Norge i Trondheim og Oldsakssamlingen i Oslo er ansvarlige forvaltningsmuseum
– På den annen side er tilgjengelighet viktigere enn eierskap. Det er så mange flere som får sett og studert gjenstandene i London enn i Trondheim at British Museum kanskje er det beste stedet, mener fylkesarkeologen.
– Det er spennende og artig å se at Namdalen er tilstede i London, synes ihvertfall Kjersti Hanssen.