NSB-sjef Einar Enger uttalte i forrige uke at han neppe tror høyhastighetstog blir lønnsomt i Norge.
Prosjektingeniør i Deutsche Bahn, Ottmar Grein, synes utspillet er latterlig.
- Det er absolutt en framtid for høyhastighetstog i Norge, sier Grein.
Vil lønne seg
Nå foreligger deler av en utredning som skal være ferdig før jul i år, slik at politikerne kan ta stilling til den før de skal vedta Nasjonal Transportplan våren 2009.
Grein mener det vil lønne seg med et høyhastighetsnett som går mellom mange av de store byene i Sør-Norge. Det er konklusjonen i den foreløpige rapporten.
Blant annet heter det:
"Overslagsmessige kalkyler av mulige høyfarts-kjøretider viste betydelige gevinster i forhold til eksisterende transportsystemer. For relasjonen Oslo – Trondheim ville samlet reisetid, også inkludert en del opphold underveis, bli omtrent en time kortere enn samlet reisetid med fly. Lignende virkninger ville være oppnåelig for korridorene Oslo – Bergen og Oslo – Stavanger."
Positivt
Daglig leder i Norsk Bane, som har bestilt utredninga, Jürg Westermann mener dette er positive signaler.
- Denne rapporten bekrefter at det er all mulig grunn til å jobbe videre med høyhastighetstog i Norge. Den viser at det er et stort potensiale for trafikk med høyhastighetstog, både gods og person, både på langdistanse og på regionale strekninger. Så det er viktig at vi fortsetter med dette arbeidet, sier Westermann.
- Jeg er usikker på om NSB har tilstrekkelig kunnskap om høyhastighetstog når de sier at det ikke lønner seg her i Norge. Det er først når du bygger høyhastighetsbane at du vil få den kvalitetsforbedringen i tilbudet som er nødvendig for å kunne konkurrere både mot fly og bil og lastebiler.
Mange utfordringer
Ottmar Grein i Deutsche Bahn ser flere utfordringer, blant annet klimaet i Norge.
Likevel er det markedsgrunnlaget som blir avgjørende for om planene for et lyntog som kan gå opp i 300 km i timen er realiserbare.
Nå skal Deutsche Bahn jobbe ut året med å vurdere potensialet for høyhastighetstog i Norge.
Westermann håper holdningene framover vil bli mer positive.
- Både NSB og Jernbaneverket burde ha en litt mer nysgjerrig holdning til dette. Og ikke fungere som en bremseklosse, sier Westermann.