– Returene viser at regelverket fungerer

– Dublin-regelverket er særlig viktig når asylsystemet er ekstra presset, sier statssekretær i Justisdepartementet, Himanshu Gulati fra Frp, til NRK.

Han avviser blankt kravet fra Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Norsk folkehjelp og Amnesty International Norge om at Norge må stanse alle Dublin-returer av syrere.

– Europa opplever et stort press når det gjelder antall asylsøkere, og derfor er det ekstra viktig at man har på plass et godt regelverk som gir klare retningslinjer for hvordan søknaden skal behandles, sier han.

• Les også: Syrisk alenemor fryktet å bli kastet ut av Norge

– Viktig å unngå «asylshopping»

Dublin-avtalen går blant annet ut på at asylsøknaden som hovedregel skal behandles i det første landet asylsøkeren kommer til.

Siden borgerkrigen i Syria startet i 2011, har Norge sendt 177 flyktninger som sier de er fra Syria tilbake til andre europeiske land. Mens Amnesty kaller praksisen smålig og grotesk, forsvarer Gulati returene.

– Dette viser at regelverket fungerer etter sin hensikt, sier han.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Gulati mener Dublin-avtalen er avgjørende for å unngå såkalt «asylshopping».

– Søknadene skal behandles på samme måte uansett hvilket land man kommer til, slik at man ikke kan reise fra land til land å søke på nytt dersom man for eksempel får avslag i det første landet, sier Gulati.

Tall fra Politiets utlendingsenhet viser at Italia er det enkeltlandet Norge sender flest syrere til gjennom Dublin-avtalen. Landet sør i Europa ligger an til å motta rekordmange båtflyktninger i år, og myndighetene frykter de ikke klarer å ta seg av alle som kommer. Flere mottak er allerede overfylte, og menneskerettighetsorganisasjoner i landet slår alarm.

• Les også: Italia truer med å skrote Dublin-avtalen

Forsvarer returer til Italia

Men Gulati ser ingen grunn til at Norge skal slutte å sende syriske krigsflyktninger tilbake til Italia.

– Det handler nok mye om geografisk plassering. Derfor er det viktig at Norge og andre land hjelper italienske myndigheter i sin asylsaksbehandling. Dette viser også at regelverket fungerer som det skal, nemlig at det er det første landet man kommer til som skal behandle asylsøknaden. Det skal ikke nytte å reise rundt i flere land og håpe at vedtaket snur, sier Frp-politikeren.

– Europa opplever en rekordhøy flyktningetilstrømning, og landene i sør tar imot den største andelen. Er det da rettferdig at Nord-Europa på toppen av det hele sender asylsøkere tilbake gjennom Dublin-avtalen?

– Dublin-regelverket er lagt opp på den måten at det er det landet man først kommer til som skal behandle asylsøknaden. Men vi snakker sammen i Europa og sørger for at de landene som trenger hjelp, skal få det.

– I fjor mottok Italia 4519 «dublinere», men de sendte bare ut fem. Er det rettferdig?

– Dublin-regelverket sier at det er det landet man først kommer til, som skal behandle søknaden. Det gjør at noen sør-europeiske land får flere asylsøkere enn andre. Dette er et viktig system for å sikre at søknaden blir behandlet på samme måte, uansett hvilket land i Europa man først kommer til. Det skal ikke være slik at de som får avslag i ett land, reiser videre i håp om å få opphold der.

Ber regjeringen tenke nytt

Etter Dublin-avtalen står hvert enkelt land fritt til å bestemme om de vil behandle søknaden selv, eller sende asylsøkeren tilbake. Statene plikter å ta imot de asylsøkerne som kom til dem først, men de plikter ikke å sende noen fra seg.

Avtalen har også en rekke unntaksbestemmelser som gjør at land kan velge å behandle søknaden av humanitære årsaker.

Flyktningerettsekspert Vigdis Vevstad ber derfor regjeringen og Gulati tenke nytt når de sier at flyktningkrisen gjør det ekstra viktig å følge regelverket.

– Resonnementet kan snus helt på hodet. Det er å følge regelverket hvis man bruker de unntakene i regelverket. Og Dublin-forordningen har unntaksbestemmelser når det gjelder blant annet humanitære kriser. Det er opp til hvert land å bestemme om de vil bruke det, eller ikke, sier hun til NRK.

Hun viser til at Sverige har valgt å gi alle syrere som kommer til landet permanent oppholdstillatelse. Ingen blir returnert etter Dublin-regelverket, sier forskeren.

– Sverige er i dette tilfellet et foregangsland, og et eksempel til etterfølgelse. Det ville vært veldig fint om de nordiske landene tok et felles initiativ overfor de andre landene i Europa om å gjøre det samme, Vevstad.

Men på spørsmål om Norge vil følge Sveriges eksempel, svarer Gulati at det er uaktuelt å gi alle syrere som kommer til Norge opphold her.

– Det er fordi asylsøknader skal behandles individuelt. Utlendingsmyndighetene skal i hver enkelt sak vurdere behovet for asyl. Det gjøres i Norge i dag, både for syrere og andre. Hvis det er sånn at de kom til et annet land før de kom hit, så er det det landet som skal behandle asylsøknaden, sier han.

Verdens verste flyktningkrise

Siden 2011 har Norge gitt opphold til 1262 asylsøkere fra Syria, viser tall fra UDI. I tillegg har regjeringen bestemt at Norge skal ta imot 1000 syriske kvoteflyktninger i år. Altfor dårlig, mener Amnesty og en rekke andre organisasjoner.

Også de peker på Sverige som den beste jenta i klassen. Ifølge Amnesty har Sverige allerede gitt opphold til mer enn 20.000 flyktninger fra Syria. Sammen med Tyskland er Sverige det europeiske landet som har sagt seg villig til å hjelpe flest syrere. Men det er nabolandene Jordan, Libanon, Irak og Tyrkia som tar den største byrden.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Siden borgerkrigen startet for tre år siden har mer enn 2,5 millioner syrere flyktet fra landet. 6,5 millioner er internt fordrevet. Samtidig fortsetter krisen å eskalere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at krisen i Syria i løpet av året blir verdens verste flyktningkrise.

– Mens Norge tar imot 1000 på ett år, må Libanon ta imot nesten 2000 hver dag, sa Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til Dagsavisen tidligere denne måneden.

Amnesty International Norge krever at Norge må øke kvoten fra 1000 til 5000, men lite tyder på at det vil skje. Heller ikke forslaget om å endre reglene slik at Norge kan ta imot flere hardt skadde syriske kvoteflyktninger fikk flertall på Stortinget.

Regjeringen fikk kraftig kritikk etter at Aftenposten avslørte at Norge sier nei til flere alvorlig syke syriske flyktninger. Én av fire av de syriske kvoteflyktningene Norge har tatt imot så langt har behov for langvarig helsehjelp. Utlendingsdirektoratet har fått beskjed om at det ikke er kapasitet til å ta imot flere syriske flyktninger med store medisinske behov.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og Senterpartiet leverte et forslag om å endre reglene slik at Norge kan ta imot flere hardt skadde syriske flyktninger.

Forslaget falt. I stedet gikk støttepartiene KrF og Venstre sammen med regjeringspartiene om å gå inn for en gjennomgang av dagens regelverk for kvoteflyktninger.