Hopp til innhold

Italia truer med å skrote Dublin-avtalen

Italia er det landet Norge returnerer flest asylsøkere til. Samtidig kommer rekordmange båtflyktninger til landet, og mottakssystemet er i ferd med å sprenges.

Flyktninger fra områder sør for Sahara ble reddet i åpent hav

BÅTFLYKTNINGER: Flyktninger fra sør for Sahara ble reddet fra åpent hav i mai i år gjennom den italienske aksjonen Mare Nostrum. Italia hevder patruljeringen koster 300.000 euro dagen, og truer med å sende flyktningene videre til andre europeiske land dersom EU ikke bidrar mer.

Foto: GIORGIO PEROTTINO / Reuters

– Mange asylsøkere lever i forlatte og nedslitte bygninger, selv etter de har fått opphold. Andre får ikke asylsøknaden behandlet fordi myndighetene mangler ressurser, forteller Stefano Pasta.

Han jobber for hjelpeorganisasjonen Community of Sant'Egidio i Milano i Italia og har sett på nært hold hvordan flyktninger og asylsøkere behandles i landet.

Eman på togstasjonen

DESPERATE: Eman og flere hundre syriske flyktninger sov på togstasjonen i Milano i fjor høst. Mange av de som kom seg videre nord i Europa ble trolig rammet av Dublin-regelverket og sendt tilbake.

Foto: Stefano Pasta / Community of Sant'Egidio

I fjor høst møtte han den syriske alenemoren Eman og hennes to små døtre mens de sov på togstasjonen i byen. De kom seg videre til Norge, men som NRK fortalte tidligere i dag nekter norske myndigheter å behandle asylsøknaden fordi hun etter Dublin-regelverket er Italias ansvar.

Så langt i år har Norge sendt 293 asylsøkere i Dublin-retur til Italia. 24 av dem oppgir at de kommer fra Syria. Intet annet europeisk land mottar så mange asylsøkere fra Norge.

Norge er ikke alene om å benytte seg av regelverket som sier at asylsøknaden skal behandles i det første landet flyktningen kommer til.

Angelino Alfano

KLAR TALE: Innenriksminister Angelino Alfano sier Italia vil la flyktningene reise fritt til andre land i Europa dersom EU ikke bidrar mer til å hjelpe landet med å ta vare på alle båtflyktningene som kommer.

Foto: Georges Gobet / AFP

Fra 2008 til 2013 har Italia fått 20.716 dublinere «i retur», viser tall fra Eurostat. Til sammenligning sendte Italia kun 239 asylsøkere til andre europeiske land i samme periode.

Forklaringen er enkel. Den geografiske plasseringen helt sør på kontinentet gjør landet til det første stoppestedet for mange flyktninger som kommer til Europa med båt over Middelhavet.

Men nå advarer italienske myndigheter om at hele Dublin-systemet står i fare for å falle sammen. Bakgrunnen er den enorme flyktningestrømmen til Italia. Ifølge landets regjering har de hentet opp over 50.000 båtflyktninger bare så langt i år. Det er allerede mer enn de 43.000 flyktningene som kom til landet med båt i fjor.

Det store flertallet flykter fra det undertrykkende regimet i Eritrea og den blodige borgerkrigen i Syria. Mange av dem kommer med båt fra Libya, der den kaotiske situasjonen i landet gjør at grensekontrollen blir nedprioritert.

Varsler frislipp av flyktninger

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har minst 170 båtflyktninger mistet livet på ferden til Europa så langt i år. Mange kommer i falleferdige småbåter, fylt til randen av desperate mennesker.

Etter to store forlis der flere hundre mennesker døde i fjor høst, trappet Italia opp patruljeringen i Middelhavet og innsatsen for å redde flyktninger. Operasjonen, kalt Mare Nostrum, har allerede reddet tusenvis av flyktninger fra drukningsdøden.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Barn reddes at den italienske kystvakten

Dette bildet viser en baby som mottar medisinsk behandling etter at den italienske marinen hjalp 458 båtflyktninger utenfor Sicilias kyst i slutten av mai. Italienske myndigheter krever at EU tar en større del av regningen.

Foto: AFP PHOTO / MARINA MILITARE

Men landet føler seg overlatt til seg selv. Etter at den italienske marinen reddet 200 mennesker og hentet opp 17 lik etter en forlis utenfor Libya 12. mai i år, kom innenriksminister Angelino Alfano med følgende melding på Twitter:

«EU har to valg: Enten så kommer de til Middelhavet og setter EU-flagget på Mare Nostrum, eller så lar vi immigranter med rett til asyl reise videre til andre land».

Også Høykommissæren for flyktninger ber andre EU-land ta et større ansvar. UNCHR mener de som reddes i internasjonale farvann bør kunne få søknaden sin behandlet i ethvert EU-land, muligens gjennom et kvotesystem.

– Det er spesielt behov for det når det gjelder syrere, men det kan også bli gjort for andre nasjonaliteter som for øyeblikket utgjør svært sårbare grupper, sa Carlotta Sami, talskvinne for UNCHR i Sør-Europa tidligere i vår.

Solberg vil ikke ta imot flere

Men da statsminister Erna Solberg besøkte Italia mandag kunne hun ikke love at Norge skal ta ansvar for flere flyktninger.

– Å øke kvotene er ingenting mot å hjelpe der de er, sa Solberg til NTB mandag.

Hun mener det er bedre å bruke pengene på økt grensekontroll i Europa og bedre forhold i flyktningleirene i landene rundt Syria. Samtidig er hun klar på at flere land må bidra til å hjelpe Italia med å håndtere flyktningestrømmen. Fra før av har Norge sendt en styrke på 35 politifolk og bidrar med materiell til EUs grensekontrollbyrå Frontex.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Erna Solberg og Matteo Renzi

ØNSKER HJELP: Statsminister Erna Solberg (H) fikk med seg en bønn om hjelp til å håndtere flyktningstrømmen da hun møtte sin italienske kollega Matteo Renzi mandag.

Foto: ANDREAS SOLARO / Afp

Sommermånedene er høysesong for flyktninger, og lite tyder på at EU eller andre klarer å få på plass tiltak som kan hindre flyktningene å legge ut på den livsfarlige ferden til Sør-Europa i sommer.

I Italia tyder alt på at rekorden fra 2011, da 63.000 båtflyktninger kom til landet, vil bli slått allerede før halve året er omme.

Samtidig er mottakssystemet i landet nære bristepunktet.

Ifølge AIDA-databasen, som driftes av European Council on Refugees and Exiles, risikerer «dublinerne» som returneres til landet å ende opp uten tak over hodet. De frykter også at asylsøkerne ikke får en rettssikker behandling av søknaden om beskyttelse.

– Italia har ikke kapasitet til å hjelpe alle

Tidligere denne måneden rapporterte nyhetsbyrået APF om en gruppe flyktninger fra Mali, Guinea-Bissau, Ghana, Nigeria, Senegal og Syria som ble kjørt til parkeringsplasser utenfor Roma og Milan og dumpet uten sko, klær og tilgang på mat og drikke.

I midten av mai brøt det ut opptøyer ved et asylmottak i Roma, der 780 asylsøkere var internert. I forkant hadde en asylsøker fra Tunisia sydd igjen sin egen munn i protest mot det han mente var dårlig behandling. Ifølge avisen La Repubblica bygde om lag 250 flyktninger barrikader og kastet steiner mot politiet.

– Det kommer stadig rapporter som fordømmer Italias behandling av flyktninger, sier Stefano Pasta i Milano til NRK.

Flyktningerettsekspert Vigdis Vevstad forteller at mottakssystemet i landet er nede i knestående.

– Jeg har nettopp vært i Brussel og snakket med italienske representanter. De sier at de ikke har kapasitet lenger. De har ikke muligheten til å huse alle som kommer, sanitærforholdene er elendige, og de klarer ikke gi medisinsk hjelp til alle som trenger det. De ber om hjelp fra resten av Europa, sier hun.

Flyktningene som kommer seg gjennom Italia og andre land i sør uten å bli registrert, blir sjelden sendt tilbake gjennom Dublin-reglene. Uten fingeravtrykk blir det vanskeligere for landene i nord å bevise at asylsøkeren kom til et annet land først. Tall fra UNCHR viser at Tyskland er det europeiske landet flest asylsøkere reiste til i fjor. Også Frankrike, Storbritannia og Sverige behandlet flere asylsøknader enn Italia i 2013. Men når det gjelder å gi akutt bistand, som helsehjelp og husvære, til flyktninger som kommer med båt fra Afrika, er landene i sør i en særstilling.

– De ber om at resten av Europa skal ta flere av flyktningene. Da sier enkelte land i nord at det er de som tar imot reelt sett de fleste, men det er helt opplagt at det er landene i sør som får de fleste inn til seg og som i første rekke må gi bistand og hjelp, sier Vevstad.

– Dublin-avtalen fungerer ikke

Allerede etter Lampedusa-forliset i oktober i fjor, der minst 360 båtflyktninger mistet livet, advarte Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og Amnesty International mot å sende asylsøkere tilbake til Italia.

I 2008 stanset Norge all retur av asylsøkere til Hellas fordi myndigheter fryktet at asylantenes menneskerettigheter ikke ble godt nok ivaretatt. Men returene til Italia fortsatte. Ifølge Amnesty gjør den store flyktningestrømmen til Sør-Europa at hele Dublin-systemet står i fare for å falle sammen.

Beate Ekeløve-Slydal Amnesty

STANS: Det minste Norge kan gjøre er å stanse Dublin-returer av syriske flyktninger til Italia og andre land i sør, mener Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Dublin-avtalen har fungert elendig i årevis. Hele utgangspunktet var at man skulle ha en solidarisk fordelingsnøkkel som gjorde at ingen enkeltland ble sittende alene med ansvar for altfor mange flyktninger. Praksis har blitt noe helt annet, sier Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International Norge.

Våren 2011, før den massive flyktningestrømmen etter den arabiske våren tok til for alvor, publiserte Noas en rapport om forholdene for asylsøkere i landet. De konkluderte med at Italia har et «halvfungerende» system, der «det behandles asylsøknader, gis rettshjelp og innvilges tillatelser, men samtidig får kun et mindretall hjelp til å kunne fungere i samfunnet». Samtidig mente de at forholdene var så dårlige at de frarådet norske myndigheter å sende sårbare asylsøkere, som alenemødre med små barn, tilbake til landet. Nå forteller Noas-leder Ann Magrit Austenå at situasjonen har gått fra vondt til verre.

– Familier som returneres risikerer å havne på gaten, sier hun til NRK.

Hun forteller at asylsøkere i Italia må ha en adresse før de kan søke om asyl. Resultatet blir at mange bor måneder, i verste fall år, på gaten før de i det hele tatt får søknaden sin behandlet.

Tar flyktningspørsmålet til topps i EU

Samtidig var landene i Sør-Europa de som ble hardest rammet av den økonomiske krisen. I Italia er arbeidsledigheten fortsatt så høy som 40 prosent.

Når Italia tar over presidentskapet i EU i sommer er det ventet at immigrasjon blir en stor og viktig sak. De krever blant annet at EU skal ta grep og presse myndighetene i Libya til å stanse at flyktninger fra regionen bruker deres havner som utreisepunkt. Italia ønsker også at hovedkontoret til Frontex flyttes fra Polen til Italia.

En talskvinne for EUs innenrikssjef, svenske Cecilia Malmström, har tidligere sagt at EU-kommisjonen vil bidra så langt det er mulig.

EU understreker samtidig at Italia allerede har mottatt 30 millioner euro i ekstrabevilgninger siden Lampedusa-tragedien i fjor. De viser også til at Italia og Malta er de to EU-landene som mottar mest støtte til grensekontroll.

– Vi har forlenget to Frontex-aksjoner for å hjelpe Italia. Vi er forberedt på å diskutere ytterligere støtte, sa talsperson Michele Cercone til The Parliament Magazine fredag sist uke.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger