– Det blir nesten latterlig når man ser hva en advokat tjener på en straffesak sett opp mot hva ofrene får igjen som erstatning og oppreisning, sier Austegard til NRK.
Torsdag kunne NRK fortelle at utgiftene til bistandsadvokater i domstolen nærmest har eksplodert med en økning på 85 prosent de siste seks årene. Kostnadene til forsvarerne har i samme periode økt 19 prosent, viser tall fra Domstoladministrasjonen.
- Les hele rapporten: Rapport: Bistandsadvokatprosjektet 2012–2013
– Det er på tide å ta et oppgjør med advokatstanden generelt når det gjelder honorar. Mange av dem har skrevet timer med gaffel i mange år, sier hun.
Hun understreker at det gjelder alle advokater, og påpeker at det er viktig å ikke gå til angrep på bistandsadvokaten spesielt, i frykt for at det i neste instans kan ramme ofrenes rettigheter i straffesaker.
Flinke til å føre timer
Austegard kjenner godt til strafferettssystemet etter å selv ha vært en del av det som pårørende da dattera ble brutalt myrdet i den kjente Baneheia-saken i 2000.
Siden den gang stiftet hun Stine Sofies Stiftelse for barns rettigheter, og har kjempet for ofrene og etterlattes rettigheter, blant annet gjennom Fornærmedeutvalget i 2006. Utvalgets arbeid var direkte utslagsgivende for at ofre og etterlatte fikk styrket sine rettigheter i Straffeprosessloven i 2008.
– Etter min mening er advokater generelt litt for flinke til å føre timer, både bistandsadvokater og forsvarere, sier Austegard.
Hun mener advokatenes timelønn ikke nødvendigvis for høy, men at mange advokater jobber for mange timer per sak.
– Jeg vet at jeg stikker hånda i et vepsebol her, men noen må stå opp og si at staten ikke er en utømmelig konto, sier hun.
– Alle advokatene må gå i seg selv, og jeg tror at vi på den måten kan få ned advokatutgiftene, og spare inn slik at det blir billigere for staten, sier Austegard.
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith
Foto: Advokatforeningen– Ikke grådige
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, er ikke enig i Austegards påstander om at bistandsadvokatene er for grådige.
– Bistandsadvokatene får ikke veldig godt betalt. Staten har vedtatt en fast timepris, og det er dommeren som godkjenner salæroppgaven. Noen ganger kuttes også timeantallet, og da jobber de faktisk gratis. Dessuten tjener bistandsadvokaten ikke mer enn andre aktører i retten, som dommerne og aktor, sier hun.
- Les også:
– Når det gjelder forholdet mellom erstatning og advokatens lønn, er det to forskjellige ting. Det ene er et rettslig spørsmål, mens det andre gjelder næringsinntekten for advokatene.
Hun mener det er helt naturlig at utgiftene øker nå som flere rett til bistandsadvokat enn tidligere.
– Tidligere følte ofrene seg dårlig ivaretatt, særlig i sedelighetssaker og drapssaker med etterlatte, og det ønsket politikerne å gjøre noe med. Derfor fikk man bistandsadvokatene.
– Ingen terapeut
En prosjektgruppe i Oslo tingrett konkluderte nylig med at bistandsadvokatens rolle burde begrenses og justeres opp mot klientens reelle behov for hjelp i en straffesak, og at samfunnet kunne tjene på at deres rolle ble ytterligere profesjonalisert.
– Jeg er enig i kritikken om at bistandsadvokaten ikke skal være en terapeut, men yte juridisk hjelp. Dette gjelder også forsvareren i en straffesak, sier Austegard.
Smith sier bistandsadvokatens viktigste rolle er å bistå klientene i forbindelse med rettergangen.
– De skal gi juridisk bistand, ikke være terapeuter. Den type bistand er det andre som skal gi. Bistandsadvokatrollen er ganske ny, og det har vært behov for en profesjonalisering. Det mener jeg har skjedd, sier Smith.
Hun gir Austegard ros for å ha vært en pådriver når det gjelder å styrke ofrenes rettigheter, men stiller seg likvel undrende til kritikken.
– Jeg har alltid forstått det slik at ofrene har vært opptatt av at de også skal få juridisk bistand, og det er nettopp det bistandsadvokaten gjør. Derfor stiller jeg meg undrende til Austegards utspill, men jeg er enig i at det er viktig å profesjonalisere bistandsadvokatenes rolle.
