– Det er jo naturlig at lovendringen førte til en utgiftsøkning, men jeg tror ikke noen hadde forutsett at kostnadsveksten skulle bli så dramatisk, sier seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, Iwar Arnstad.
I 2008 var utgiften til bistandsadvokatene på i overkant av 70 millioner kroner. Siden da har kostnaden steget hvert år, til over 130 millioner kroner i 2013. De ekstraordinære utgiftene til bistandsadvokater i forbindelse med 22. juli-saken er ikke medregnet.
De totale kostnadene for bruk av bistandsadvokater er langt lavere enn lønnsutgiftene til for eksempel forsvarere, men lønnsutgifter til bistandsadvokater er posten som øker desidert mest, med hele 85 prosent på seks år, viser tall fra Domstoladministrasjonen (se tabell under).
– Ofrene mer klar over sine rettigheter
– Vi mener den store økningen kan forklares ut fra lovendringen i 2008, som ga flere fornærmede og etterlatte rett til bistandsadvokat, og utvidede rettigheter på ulike stadier av straffesaken, forklarer Nina Opsahl, som er avdelingsleder og tingrettsdommer i Oslo tingrett.
Hun forteller at det også har vært en veldig økning i kostnadene fra 2011 til 2013.
– Det mener vi kan forklares med at de fornærmede og etterlatte ble mer klar over hvilke rettigheter de har gjennom medieoppslagene i 22. juli-saken.
Dommeren peker på at disse utgiftene ikke kan økes ubegrenset.
– Som dommer er jeg opptatt av å ivareta de fornærmedes rettigheter, og at det er positivt at det har vært en styrking av fornærmedes rettigheter, men denne ordningen fungerer kanskje ikke like bra i alle tilfeller, sier Opsahl.
– Advokat, ikke sjelesørger
Opsahl deltok nylig i en prosjektgruppe i Oslo tingrett som har sett nærmere på hvordan bistandsadvokatenes rolle kan utnyttes bedre.
Hovedkonklusjonene ble:
- At bistandsadvokater i noen tilfeller bare bør oppnevnes for en begrenset del av straffesaken, noe som dermed også vil begrense lønnsutgiftene.
- At domstolen skal kunne kreve at fornærmede skal ha én felles bistandsadvokat, istedenfor at de skal ha hver sin, i tilfeller der ofrene ikke har motstridende interesser.
– Det tenker vi vil være to viktige tiltak hvor man ivaretar de fornærmede og etterlattes interesser, samtidig som man kan begrense kostnaden, og kanskje bruke pengene på en mer fornuftig måte, sier Opsahl.
- Les hele rapporten:
Advokatforeningen har tidligere understreket at det er viktig at bistandsadvokaten er bevisst sin rolle om å være advokat, og ikke sjelesørger. Dommeren deler vurderingen om at bistandsadvokatens rolle bør bli enda mer profesjonalisert.
– Det er helt naturlig at en bistandsadvokat bistår i et politiavhør, men vi kan ikke se at det er like naturlig at de deltar i møte med psykolog eller på familievernkontoret, forklarer dommeren.
Foreslår å begrense bistandsadvokaten til behovet
I bistandsadvokatsprosjektet viser deltakerne blant annet til et eksempel der ni bistandsadvokater var oppnevnt under etterforskningen og hovedforhandlingen i en sedelighetssak mot mindreårige.
Ingen av de fornærmede møtte under hovedforhandlingen, men bistandsadvokatene hadde begjært seg oppnevnt. Det ble fremmet og avgjort et erstatningskrav på 10.000 kroner.
Utgiftene til bistandsadvokatene under hovedforhandlingen alene ble rundt 350.000 kroner.
Opsahl sier dagens bistandsadvokatordning preges av «enten-eller», at hvis man først får oppnevnt en bistandsadvokat, så sitter denne gjennom hele straffesaken.
– Det er ingen grunn til at bistandsadvokaten skal bistå den fornærmede under hele etterforskningen og hele hovedforhandlingen når behovet konkret er å få hjelp til å utarbeide erstatningskrav for eksempel, sier Opsahl.
Hun sier en løsning derfor ville ha vært å begrense oppnevningen av bistandsadvokat i enkelte saker til å dekke akkurat det behovet som den fornærmede har, spesielt i de tilfeller der det er en skjønnsmessig avveining om personen har behov for bistandsadvokat eller ikke.
– Det vil være en mer målrettet og bedre bruk av pengene, begrunner Opsahl.
Bekymret for at domstolen kan få kutt
Rett til bistandsadvokat er en såkalt rettighetspost på statsbudsjettet. Det betyr at staten tar regninga.
Den innvirker derfor ikke direkte på domstolens budsjetter, men Domstolsadministrasjonen frykter at økte kostnader for Justisdepartementet i neste omgang kan bety færre kroner og øre tildelt domstolens egne budsjetter.
– Det er store behov innenfor domstolene som det per i dag ikke finnes penger til, som sikkerhetstiltak, oppussing av bygninger og dårlige datasystemer. Det kan bli enda mindre rom for å få penger til dette når andre kostnadsposter hos justisdepartementet øker, sier Iwar Arnstad, som er seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen.
Han sammenlikner med politiet som har fått økte budsjetter, mens domstolens budsjetter mer eller mindre har stått stille de siste åra.
– Vi synes det derfor er riktig å se nærmere på kostnadene i straffesakskjeden under ett. Det er mulig å bli mer treffsikker på når man kan bruke bistandsadvokater, og i hvor lang tid, uten at det går ut over den fornærmedes rettigheter, sier Arnstad.
– En regning vi har råd til
Mangeåring bistandsadvokat, Anne Kristine Bohinen, reagerer sterkt på forslagene om å begrense bistandsadvokatenes rolle i visse tilfeller. Hun oppfatter det som et angrep på ofrenes rettigheter.
– Vi har råd til å ta den regninga. Jeg skjønner at man må prøve å spare penger, men hvis man skal ta fornærmede på alvor, så må samfunnet ta den regninga.
- Les også: Advarer mot kutt i bistandsadvokater
Hun har selv kjempet i mange år for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling, blant annet som medlem av Fornærmedeutvalget i 2006.
Bohinen tror økningen i bruk av bistandsadvokater også kan forklares med at antallet saker med vold i nære relasjoner har økt i domstolen i takt med bevisstgjøring av samfunnet.
– Det mener jeg kun er bra, sier hun.
Hun peker på at samtlige politikere ønsket å styrke ofrenes rettigheter da Fornærmedeutvalget la fram sin innstilling, som resulterte i endringene i straffeprosessloven i 2008.
– Vi kan ikke ivareta disse økte rettighetene for fornærmede uten at det koster penger. Man kan ikke heller forvente at vi skal jobbe gratis, legger bistandsadvokaten til.
På spørsmål om hvordan hun stiller seg til forslaget om at flere fornærmede kan bruke samme bistandsadvokat, svarer hun at dette allerede er vanlig praksis.
– Jeg stusser også på hvordan man skal ivareta en klient hvis man har flere hundre klienter, fordi i en straffesak trenger den som er utsatt for alvorlige overgrep ofte tett oppfølging. De vil ofte, og har rett til, innsyn i rettsdokumentene, noe som er veldig viktig for å få innsyn i hva som har skjedd, sier Bohinen.
Hevder bistandsadvokatene møter økt skepsis
Ifølge Bohinen har hun merket en økt skepsis til bistandsadvokatenes arbeid fra dommerhold den siste tida, som kommer med ønsket om å spare penger.
– Vi blir møtt med manglende forståelse for vårt arbeid. Det gjør at vi ikke får forberedt oss nok, og får harde nedskjæringer i våre salærer. Vårt arbeid er ofte usynlig, for vi har i utgangspunktet ikke en aktiv rolle under straffesaken, og det ser ikke dommeren og domstolen, sier bistandsadvokaten.
Hun er bekymret for at noen mener at bistandsadvokatenes jobb kun er å fremme erstatningskrav i retten, og frykter at forslagene fra prosjektgruppa er signaler om at bistandsadvokatene må ta en ny omkamp om sin rolle i retten.
– Jeg er veldig bekymret for dette som jeg anser for å være et angrep på rettighetene til fornærmede, som vi har kjempet fram i flere tiår.
– Det er ikke bare du som taler for din syke mor her?
– Nei, jeg gjør ikke det. Alle er jo opptatt av å tjene penger for å leve, men hvis vi skal gjøre en tilfredsstillende jobb, så må vi bruke tiden det tar. Jeg går ut fra at domstolen ikke vil at vi skal jobbe gratis, noe vi allerede gjør en del, sier Bohinen.
Avviser at rettighetene svekkes
– Jeg synes det er leit at hun oppfatter forslagene på denne måten, sier tingrettsdommer Nina Opsahl.
Hun gjentar at Advokatforeningen også har påpekt at bistandsadvokaten må være bevisst at de skal drive juridisk arbeid, og ikke skal erstatte støtte og hjelp fra andre profesjoner.
– Jeg er ikke enig i at det er en økt skepsis fra domstolens side til bistandsadvokatene, tvert imot, så tror jeg det har vært en økt aksept siden ordningen ble innført i 1981 fram til i dag, sier Opsahl.
Hun understreker at de er opptatt av de fornærmers rettigheter.
– Jeg mener at våre forslag ikke vil svekke rettighetene til de fornærmede og etterlatte. De kommer fortsatt til å bli godt ivaretatt, men det er ikke alltid gitt at det gjøres best ved mange advokater når de like gjerne kunne ha delt på en advokat, for eksempel, sier Opsahl.
Heller ikke Domstoladministrasjonen ser noen betenkeligheter ved forslagene.
– Når man har rett til bistandsadvokat, så skal man få det, men det vil alltid være et skjønn på når den retten slår inn, svarer Iwar Arnstad.
– Vi er opptatt av at man treffer riktig med bruken av bistandsadvokaten, at det ikke blir unødvendig bruk av dem, men samtidig at man skal ha den lovgivne retten til bistandsadvokat når man er fornærmet i en sak.