Hopp til innhold

Seks begreper du må kjenne til før debatten om kommunesammenslåing

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) møter politiske ledere fra både små og store kommuner til debatt om kommunesammenslåing. Her er begrepene du må kjenne til for å henge med i svingene.

Jan Tore Sanner slår ut med armane på talarstolen

KOMMUNEREFORMENS FAR: Sammenslåing av kommuner har blitt en av kommunalminister Jan Tore Sanners (H) hjertesaker.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

Valglogo

1. Økonomiske virkemidler

Regjeringen har lovet pengestøtte til kommuner som slår seg sammen. 20 millioner kroner til såkalte engangskostnader er satt som et grunnbeløp per sammenslåing. Tallet varierer ut fra antall kommuner og antall innbyggere som omfattes av sammenslåingen.

I tillegg vil kommuner som slår seg sammen få reformstøtte. Minstebeløpet er på 5 millioner kroner per sammenslåing. Maksimumsbeløpet er satt til 30 millioner kroner for de største kommunene regnet i folketall.

2. Interkommunalt samarbeid

Når nabokommuner samarbeider for å tilby tjenester som legevakt, kommunelege, skolehelsetjeneste og barnevern, kalles det interkommunalt samarbeid.

Eksempel: Brannsjefene i kommunene på Haugalandet har gått inn for et interkommunalt brannvesen. Saken kommer trolig opp til behandling i kommunene før jul, skriver Haugesunds Avis.

3. Interkommunale selskaper

Et interkommunalt selskap er en økonomisk virksomhet der alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper.

Stavanger konserthus, som dagens debatt om kommunesammenslåing sendes fra, er et eksempel på et slikt selskap.

Professor Frank Aarebrot er blant dem som har kritisert interkommunale selskaper for å være udemokratiske.

– Disse selskapene har ingen generalforsamling og er ikke underlagt noen demokratisk kontroll, sa Aarebrot under Arendalsuka i fjor.

4. «77 kommuner»

Noen av debattantene i Stavanger kulturhus vil kanskje nevne tallet 77 i forbindelse med ønsket antall kommuner. Tallet ble først presentert av NHO-sjef Kristin Skogen Lund, som har tatt til orde for å redusere antall norske kommuner fra 428 til 77.

– Hvis man ikke halverer antall kommuner i Norge, er det bare å la være, sa Skogen Lund under Arendalsuka nylig, og la til at idealet er under 100 kommuner.

Forslaget om 77 kommuner er blitt omtalt som «veldig ambisiøst» av statsminister Erna Solberg og «virkelighetsfjernt» av Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum.

5. Småkommuner

Kommuner med under 5000 innbyggere regnes som «småkommuner». Mange av landets småkommuner har signalisert at de ikke vil slå seg sammen med naboen.

Småkommunene frykter å miste arbeidsplasser og tjenestetilbud dersom de blir en del av en storkommune.

Med sine 207 innbyggere er Utsira den minste av Norges 428 kommuner. Ordfører Marte Eide Klovning (Ap) deltar i kveldens debatt om kommunesammenslåing.

6. Tvangssammenslåing

I utgangspunktet er kommunesammenslåing frivillig. Når politikerne snakker om at de ønsker å åpne opp for tvang, så er det i helt spesielle unntakstilfeller der for eksempel én kommune står i veien for at flere andre skal kunne slå seg sammen.

Halvparten av norske ordførere åpner imidlertid for bruk av tvang i kommunesammenslåinger, og mer enn seks av ti mener eget fylke har for mange kommuner. Det kommer frem i en fersk NRK-undersøkelse.

Valgsending fra Stavanger.

DIREKTE: NRKs direktesendte debatt fra Stavanger kulturhus. Kveldens tema er den omstridte kommunereformen.

AKTUELT NÅ