I etterkant av behandlingen i lagmannsretten har Høyesterett behandlet saken. Høyesterett kom i motsetning til lagmannsretten at bevisene fra den ulovlige ransakingen kan brukes i retten.
Mannen ble dømt til fengsel i tingretten i januar. Det anket han, fordi han mente han var utsatt for ulovlig ransaking.
Det ga Borgarting lagmannsrett han rett i dag. Alle dommerne mente, etter en lang drøfting av spørsmålet, at ransakingen av mannens hjem var ulovlig.
Det er ikke lov til å dyrke cannabis hjemme, slik mannen har gjort. Men lagmannsretten fant altså torsdag at det heller ikke var lov for politiet å ransake mannens hjem uten å ringe politijuristen først.
Et flertall på fire dommere mente dette var nok til at bevisene mot mannen ikke kunne brukes.
Dermed har både påtalemyndigheten og mannens forsvarer, Wahid Shah, bedt om at mannen frifinnes.
– Hvis det ikke blir stående, så mister jeg tillit til rettsvesenet også. Tilliten til politiet har jeg mista for lenge siden. Hvis dette blir stående for fremtiden også, vil jeg si at jeg har tillit til rettsvesenet, sier den tiltalte mannen til NRK.
Han ønsker å være anonym, men NRK kjenner hans identitet. Han og forsvareren har også nylig anmeldt politibetjentene til Spesialenheten.
Flertallet mente ransakingen var ulovlig
I september 2020 bestemte politiet seg for å følge etter en varebil utenfor et tettsted i Viken fylke. Av anmeldelsen fremgår det ikke hvorfor politiet valgte å følge etter bilen.
Det ble gjort en test for å av dekke tegn og symptomer på ruspåvirkning. Politiets oppfatning var at mannen fremsto beruset, forklarte den ene politibetjenten i retten.
Det ble deretter gjennomført ransaking av mannen og to av hans biler, uten at det ble gjort noen funn. Deretter tok politiet seg inn i mannens bopel, uten at en politijurist ble konferert på forhånd.
Mannen opplevde ransakingen som krenkende.
– Som jeg sa til politiet, dette føles som trakassering og overgrep, sier han.
I mannens hjem ble det funnet nesten en kilo cannabis, samt utstyr til å dyrke.
Mannen har forklart at han dyrket cannabisen til medisinsk bruk, men har tidligere erkjent de faktiske forhold. I tingretten ble han dømt til 118 timers samfunnsstraff, en bot på 75.000 kroner og inndragning av førerkortet i ett år.
Forsvarer fornøyd med utfallet
Mannens forsvarer, advokatfullmektig Wahid Shah, argumenterte i ankesaken for at politiets beslag var ulovlig, og derfor ikke kunne brukes som bevis.
– I denne saken har man en tiltalt som har mistet tilliten til politiet, på grunn av måten han har blitt behandlet på, sa Shah i retten.
Til NRK sier Shah at han er fornøyd med lagmannsrettens avgjørelse.
– Bevisene har tydelig vært fremskaffet på en ulovlig måte. De krenker privatretten, eiendomsretten, hans fysiske og personlige integritet. Det er tydelig at disse hensynene overveier hensynet til sakens opplysning, når man ser måten bevisene har blitt fremskaffet på, sier Shah.
Saken kommer etter en lang offentlig debatt om hva slags tvangsmidler politiet kan bruke i narkotikasaker. Riksadvokaten sendte i 2021 ut et rundskriv og presiserte at politiet ikke skal bruke tvangsmidler som ransaking for å bekrefte bruk og besittelse av narkotika.
Det var mistanke om både bruk og besittelse politiet søkte å bekrefte da de ransaket mannen og hans bil og bolig, sa politibetjenten i retten.
Nå håper Shah at dommen i lagmannsretten, når den foreligger, kan gi politi og påtalemyndighet klare føringer på hva slags tvangsmidler de kan benytte seg av i narkotikasaker.
– Her håper vi jo på at lagmannsretten kommer med en grundig avgjørelse og setter to streker under svaret på hvordan ransakingsbeslutningen skal gjøres i narkotikasaker, og hvor langt skjellig grunn strekker seg, sier Shah.
Vil trolig anke
Etter at påtalemyndigheten hadde mistet sitt viktigste kort i saken, var mannens forklaring det eneste som gjensto av bevisførsel i saken.
Da den tiltalte inntok vitneboksen, avsto han å forklare seg om selve beslaget, for å ikke inkriminere seg selv.
Dermed kom aktor Hulda Karldsottir til at hun ikke hadde noe annet valg enn å be om at mannen skulle frifinnes for tre av fire poster i tiltalen. Den eneste posten som gjensto var kjøring i ruspåvirket tilstand.
– Når jeg ikke får ført de sentrale bevisene, hva slags stoff det er snakk om, og hvor mye er det snakk om, hvor ble det funnet, så har jeg ikke oppfylt den bevisbyrden jeg har, sier Karlsdottir til NRK.
Karlsdottir erkjenner at hun ikke hadde sett for seg muligheten til at funnene som ble gjort som følge av ransakingen, ikke kunne brukes som bevis.
– Jeg ble overrasket over at de fikk medhold, ja. Fordi jeg mener det er feil juss.
Karlsdottir mener spørsmålet om ransakingen kunne brukes som bevis burde vært avklart før saken skulle opp i retten. På spørsmål om hvem sin skyld det er at det ikke skjedde, svarer hun at alle parter må tenke seg om.
– Både domstolen som har bestemt at det skal skje i dag, og jeg som burde sett hva som skjer om dette ble utfallet, som jeg kanskje har tatt for lett på. Det blir læringen, at dette må tas i et saksforberedende møte, ikke under hovedforhandlingen.
Karlsdottir sier hun trolig vil anke dommen når den foreligger.