Frp og KrF krever at politiet skal få ransake folk de mistenker har narkotika

Riksadvokaten sendte 13. mai ut nye retningslinjer som betyr at politiet i langt mindre grad enn tidligere kan bruke tvangsmidler i narkotikasaker. Dette kan innebære sjekk av mobil eller bolig.

Fordi man som rusavhengig ikke skal bli møtt med straff, skal man heller ikke måtte regne med å bli ransaket.

– Problemet er at Riksadvokatens nye retningslinjer har medført at politiet ikke kan bruke ransaking i mange tilfeller der de gjerne skulle gjort det. Det gjør oss dårligere skikket til å bekjempe kriminalitet, mener Frps Per-Willy Amundsen.

Han ber justisministeren få fram en lovendring. Det samme gjør KrF:

– Jeg mener Riksadvokaten har gått lenger enn det flertallet i Stortinget mente. Derfor må vi ha en avklaring i Stortinget, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Positiv til politiet

Anita Vårvik beskriver seg selv som rusavhengig. Nå går hun på heroinassistert behandling.

– Da politiet kom her tidligere, forsvant alle. Men nå kan de gå fram og tilbake her uten at folk springer av gårde. Det er en temmelig stor forskjell, sier Vårvik på Stortorget i Oslo.

Hun mener politiet har andre virkemidler enn ransaking. Samtidig ser behovet for å kunne ta bakmenn.

– Det er dobbelt. Jeg må vel si at bakmenn bør bli tatt. Jeg burde ikke si det som står her, men jeg synes det, sier hun.

Om politiet stopper henne med en brukerdose, lar de henne gå videre. De tar heller ikke fra henne narkotikaen, forteller hun.

– De er høflige. De bryr seg og spør om det går bra.

Høyesterett senket straffen

I Riksadvokatens retningslinjer slås det fast at rusavhengige ikke skal stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk.

Bakgrunnen for Riksadvokatens nye retningslinjer var tre dommer avsagt av Høyesterett 8. april, der retten gjennomførte en betydelig nedjustering av strafferettslige reaksjoner i slike saker.

Frp mener politiet mister virkemidler for å ta bakmenn. Amundsen mener politiet for eksempel må kunne sjekke telefoner og finne ut hvem personen har kjøpt stoffet av.

KrF legger vekt på unge, som de mener kan stoppes på veien inn i mulig rusavhengighet.

– Jeg reagerer på at mange gjør politiet nesten til en fiende. Det er de organiserte kriminelle som er problemet, det er narkotikaen som er problemet. Så politiet må ha virkemidler for å kunne avdekke, for å sende videre til hjelp eller ta bakmenn og få dem dømt, sier Ropstad.

– Da mener dere at politiet må kunne ransake?

– Ja, det mener jeg. Skal de hjelpe en ungdom, og forhindre at denne begynner med narkotika, må man kunne ta en test om de bruker narkotika, om de er i besittelse av narkotika. Og for politiet er det ofte en vei inn til å ta bakmenn og annen kriminalitet, svarer Ropstad.

KrF har sendt flere forslag i Stortinget, der ett av dem handler om ransaking.

Politiet i Bergen mener det kan bli vanskeligere å nå bakmenn etter retningslinjene fra Riksadvokaten.

– Vi mister nå noe av kontakten med brukermiljøene, noe som ga politiet god kunnskap om narkotikamarkedet, sier politimester Kaare Songstad til Bergens Tidende.

Politiet sier de får informasjon om bakmenn og selgere av narkotika gjennom straffesaker i de noe mindre narkotikasakene.

Marius Dietrichson i Advokatforeningen mener Riksadvokatens skriv var helt riktig.

– Straffesaksapparatet er ikke for syke, rusavhengige som ikke gjør annen skade enn på seg selv, mener han.

Må få med seg Ap og Sp

Regjeringspartiene Ap og Sp samt Frp stemte imot rusreformen til den forrige regjeringen.

Selv om de skal komme med sin egen rusreform i slutten av 2023, avviser ikke Sp at det kan skje noe før.

Statssekretær Hans-Petter Aasen sier det er positivt at andre kommer med forslag, og at de er opptatt av at politiet har de nødvendige virkemidlene for å forebygge, avverge og etterforske narkotikakriminalitet.

– Som en del av en forebyggings- og behandlingsreform er politiet en viktig aktør, sier Aasen, som er statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

– Men gjør dere noe før den helhetlige reformen dere snakker om?

– Dette er vurderinger vi gjør i departementet nå, svarer Aasen, som sier dette har høy prioritet.