Norge gir spanske sjøfolk blankt avslag

– Vi mottok endelig avslag fra Arbeids- og sosialdepartementet for noen dager siden. Neste uke vil vi levere vår stevning til Oslo tingrett, sier Østberg til NRK.

Han representerer 211 spanske sjøfolk og deres etterlatte. De krever etterbetalt pensjon fra folketrygden og pensjonstrygden. Noen av kravene går helt tilbake til 1948 og fram til 1. januar 1994 da EØS-avtalen trådte i kraft.

– Dette er arbeidsfolk som jobbet i mange tiår på norske skip, og som bidro til bygge opp den norske rikdommen. Kjernen i saken er et krav om at staten nå påtar seg ansvaret å gi de spanske sjøfolkene løpende pensjonsutbetalinger som alderspensjonister eller etterlatte, sier Øivind Østberg.

– Vi snakker om milliarder

Får klientene medhold i tingretten, vil det kunne få konsekvenser for tusenvis av spanske sjøfolk og deres etterlatte som mener å ha krav på årevis med uteblitt pensjon.

– Hvis vi tenker oss en snittutbetaling på 50.000 kroner årlig, vil det for mine klienter beløpe seg til ti millioner kroner årlig.

Saken berører til sammen 12.000 spanske sjøfolk og deres etterlatte. En rettskraftig prinsippdom vil få store konsekvenser.

– Da snakker vi om milliarder av kroner, sier Østberg.

Departementet avviser kravet

Arbeids- og sosialdepartementet, som har behandlet kravet, kan ikke se at det er lagt fram nye opplysninger som gir grunnlag for å vurdere spørsmålene annerledes nå.

«Etter vår vurdering er det ikke grunnlag for å tilkjenne denne persongruppen de pensjonsrettighetene som er satt fram i kravet av 2. november 2015», skriver Arbeids- og sosialdepartementet i avslaget.

Departementet viser til at de rettslige grunnlagene for kravene på pensjonsrettigheter allerede har vært behandlet av ulike klageinstanser uten at det har ført frem.

Sivilombudsmannen har konkludert med at det ikke er begått feil av norske myndigheter og at norsk trygdelovgivning ikke er i strid med menneskerettskonvensjonen.

Motstand i ESA og EU-domstolen

Flere av de spanske sjøfolkene har klaget Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA for brudd på EØS-avtalen, men ESA har avsluttet sakene uten å reise sak mot Norge.

«I februar kom Generaladvokaten i EU-domstolen med sine vurderinger i en sak av beslektet karakter. Dette var vurderinger som ikke var positive sett med våre øyne. Men dom faller ikke før om tre måneder. Uansett er EU-retten ikke avgjørende for oss, sier Østberg, og tilføyer:

– Vi er innstilt på å ta denne saken helt til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hvis det blir nødvendig, sier Østberg.

– Hvorfor tror du dere vil nå fram i retten, når dere har fått nei alle andre steder?

– Det er ingen rettsinstans som har prøvet de argumentene vi fremmer i saken.

I flere spanske byer skal det ha vært arrangert anti-norske demonstrasjoner, og enkelte oppfordrer til boikott av norske varer.

Betalte ikke arbeidsgiveravgfit

Før EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 var det utelukkende norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge som kunne opptjene pensjonsrettigheter i Pensjonstrygden for sjøfolk og i folketrygden. Regelverket medførte at rederiene ikke betalte arbeidsgiveravgift for andre enn nordiske borgere og etter egen avtale med portugisere.

– At spanske sjøfolk måtte betale skatt, men likevel ikke oppnådde pensjonsrettigheter, er en konsekvens av regelverket som gjaldt den gangen, sier kommunikasjonssjef i Norges Rederiforbund, Erik Giercksky.