– Norge har gjort en kjempeurettferdighet mot oss. Jeg forstår ikke hvorfor vi har betalt skatt, men ikke får noe igjen, sier Juan Lores Nazara.
70-åringen fra kystbyen Portonovo i Spania snakker flytende norsk etter 24 år i norsk handelsflåte. Likevel får han ikke én krone i pensjon fra Norge.
NRK møter ham og fire andre pensjonerte sjømenn i Barcelona. De er blant 218 spanjoler som nå krever flere hundre millioner kroner utbetalt – ellers vil de gå til gruppesøksmål mot Norge.
– Et moralsk dilemma
De fleste av dem har jobbet store deler av livet for norske arbeidsgivere.
Fra 1950-tallet ble det, med aktiv medvirkning fra norske myndigheter, rekruttert spanske statsborgere i stort omfang til norskregistrerte skip.
Sjøfartshistoriker Elisabeth Solvang Koren sier de spanske sjømennene var en forutsetning for å holde hjulene i gang i skipsfarten, den tiden en av Norges største næringer.
– Det er derfor et moralsk dilemma når man lar folk jobbe et helt yrkesliv uten at de opptjener pensjonsrettigheter som de heller ikke får i Spania. De bidro jo og jobbet på samme måte som nordmenn, sier hun.
– Forskjellsbehandling
Grunnen til at sjøfolkene ikke får pensjon, er at Folketrygdloven, som gjaldt frem til EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, ikke ga medlemskap til ikke-norske statsborgere.
– Dette er et eksempel på forskjellsbehandling på nasjonalt grunnlag overfor borgere av en annen stat innenfor EØS-området, sier advokat Øivind Østberg, som representerer spanjolene.
– De har over lange perioder betalt full skatt til Norge, samtidig som de i begrenset grad har opparbeidet seg rettigheter etter spansk trygdelovgivning.
Kan få pensjonsregning på milliarder
Østberg sier Norge kan vente seg et gruppesøksmål dersom kravet ikke etterkommes.
Dersom sjømennene vinner søksmålet, kan det danne presedens for rundt 12.000 spanske sjøfolk som jobbet på norskregistrerte skip fra 1950-tallet og frem til 1994.
Dermed kan Norge få en pensjonsregning på mangfoldige milliarder kroner i fanget.
Ingen nye opplysninger
Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet sier kravet som er framsatt vil bli besvart av departemententet.
– Så langt vi kan se, er det ikke kommet frem nye opplysninger i saken. Utover dette har vi ingen kommentar, sier Kleppen Sættem.
I en e-post skriver han at departementet har undersøkt saken flere ganger uten å finne noe rettslig grunnlag for kravet om alderspensjon.
Samme konklusjon kom Sivilombudsmannen til, som heller ikke fant at norsk trygdelovgivning brøt menneskerettskonvensjonen.
EFTAs overvåkingsorgan ESA mente Norge ikke har overtrådt sine EØS-forpliktelser etter trygdeforordningen.