Nordmenn skor seg for dårligere tider

Nordmenn har stor tro på at de gode økonomiske tidene vil holde seg, men skor seg for dårligere tider, ifølge Forventningsbarometeret for første kvartal. Barometeret er en spørreundersøkelse som utarbeides av Finans Norge og TNS Gallup.

– Folk flest har en god privatøkonomi, og mange ser ut til å ville utnytte dette til å kutte gjelden. Særlig for folk med store lån er dette fornuftig, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Allerede mot slutten av 2013 så vi at nordmenns fremtidstro fikk seg en knekk. I siste kvartal av fjoråret kom varslene om at vi ikke så like optimistisk på fremtiden lenger.

• Slik har boligprisene løpt fra lønningene

Vi tror på oss selv, men ikke på de andre

Summen av nordmenns forventninger til egen og landets økonomi neste år har vist en svakt fallende tendens de siste kvartalene, men ligger fortsatt på et relativt høyt nivå. Det er særlig forventningene til egen økonomi som holder forventningsbarometerets hovedindikatoren oppe.

Tendensen til et fallende boligmarked og økende ledighet drar forventningene ned, det samme gjelder utsiktene til et moderat lønnsoppgjør.

• Følg lønnsoppgjøret her

Samtidig er det tegn til bedring i internasjonal økonomi, noe som bidrar til å dra forventningene opp.

– Mange økonomieksperter har spådd lave renter i flere år fremover, noe som isolert sett gir en økonomisk trygghet for låntakere, påpeker Kreutzer.

Virke tror på vekst i forbruk

Vibeke Hammer Madsen i hovedorganisasjonen Virke som organiserer bedrifter inne handel, tjenester og reiseliv, tror ikke på noen bråstopp i handel selv om folk sier de vil spare mer.

– Nei, våre tall tyder på at vi kan vente fortsatt vekst i handel, om enn mer forsiktig enn før., og det tror vi fortsetter i 2014.

Madsen sier det er knyttet større usikkerhet til utviklingen i kronekursen (innkjøp) og til lønnsoppgjøret, som begge er viktige faktorer som spiller inn på lønnsomheten i handelsstanden.

Kreutzer er enig i at vi neppe får et fall i folks forbruk.

– Ingenting tyder på et fall. Det hadde i tilfelle vært svært negativt. Men folk er blitt mer forsiktige, og sparer for å få en mer robust økonomi. Dette r et sunnhetstegn sier han til NRK.

Rike unge menn er mest optimistiske

Barometeret viser at kvinner er noe mer forbeholdne enn menn, og uttrykker ikke like sterk optimisme, men forskjellen er ikke større enn den har vært tidligere. Eldre folk er også klart mindre optimistiske enn yngre. De aller mest optimistiske er de aller yngste (15-29 år).

Optimismen er ganske likt fordelt utover landet, bortsett fra at det normalt optimistiske Sørvestlandet daler en del. Oslo/Akershus er på topp i lyse framtidsutsikter.

Optimismen er størst blant dem som allerede tjener mest, dvs. over 700 000 kroner i året. Nest mest optimistisk er folk med inntekt under 300 000 kroner.

Vi er også klart mer optimistiske på egne vegne enn på vegne av landet. Når det gjelder personlig økonomi er optimistene i flertall, mens pessimistene er i flertall når det gjelder landets økonomi i 2015.

Nordmenn har fortsatt tror på at de vil reise mye neste år, men troen på sterk vekst ser ut til å ha dempet seg. Troen på oppussing og store møbelkjøp har også sunket noe, men tallet på den som regner med å kjøpe ny bolig, hytte og båt er litt opp. Ny bil ser det derimot ut til at vi har satt litt på vent.

Faktisk sparing øker

I Forventningsbarometeret blir folk også spurt om hva de vil prioritere dersom økonomien blir bedre; sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester.

I dette kvartalet svarer et stort flertall, det største siden tidlig på 90-tallet, at de vil spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte.

Forventningsbarometeret har vist økende sparevilje blant husholdningene i årene etter finanskrisen i 2008, noe som også reflekteres i den faktiske sparingen som Statistisk sentralbyrå (SSB) måler.

Hver av oss sparte 23 000 i fjor

Ifølge SSB sparte vi i gjennomsnitt 23 100 kroner i fjor. Det utgjør 118 milliarder, og er rundt 12 milliarder høyere enn i 2012. Fjorårets sparing er den høyeste nivået siden 2005. Det er i hovedsak høyere lønn og lavere vekst i daglig forbruk som muliggjorde den høye sparingen.

Tradisjonell banksparing er det nordmenn velger oftest. I 2013 økte husholdningenes bankinnskudd med 64 milliarder kroner.

Til sammenligning kjøpte privatpersoner fondsandeler for 3,3 milliarder kroner mer enn de solgte i fjor. Dette tallet inkluderer et nettosalg av aksjefond på 1,4 milliarder kroner. Kari og Ola solgte altså flere aksjefondsandeler enn de kjøpte.

– Sparing i fond og spesielt aksjefond er relativt lav i Norge sammenlignet med for eksempel Sverige. Der velger privatpersoner i større grad aksjer og aksjefond i sin langsiktige sparing, ikke minst til pensjon, sier Kreutzer.

Dette er spørsmålene folk fikk:

1. Vil du si at økonomien i din husstand er bedre eller dårligere enn for et år siden eller er det ingen forskjell?
2. Tror du at økonomien i din husstand vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?
3. Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for et år siden eller er det ingen forskjell?
4. Tror du at den økonomiske situasjonen i Norge kommer til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?
5. Tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler eller tror du at det er et dårlig tidspunkt?

Hovedindikatoren = differansen mellom prosentandelen optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål summeres, og deles på 5. Forventningsbarometeret blir justert for sesongvariasjoner/tilfeldige variasjoner.

• LES OGSÅ: Dette er bedre enn å spare i banken