Teknisk beregningsutvalg anslår en prisvekst på 4,1 prosent i år

I fjor hadde nordmenn en reallønnsnedgang på 0,4 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Prisene har altså økt mer enn inntektene, noe som medfører at nordmenn kan kjøpe mindre for pengene de tjener. Nordmenn har ikke hatt reallønnsvekst siden 2015.

Lønnsveksten endte ifølge utvalget på 5,3 prosent, mens prisene steg med 5,5 prosent i fjor, ifølge SSB.

Utvalget publiserer to rapporter i året, og legger med sine tall til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene i Norge har forståelse av norsk økonomi som samsvarer når de i løpet av våren skal forhandle om lønnsoppgjøret.

En som forventer å få kjøpekraft i året som kommer, er tillitsvalgt og bokhandelansatt Oddbjørn Snekkerbakken.

– Jeg vil si kjøpekraft, kjøpekraft, kjøpekraft. Vi forventer et kraftig løft dette året, sier Snekkerbakken til NRK.

Årslønnsveksten for ansatte i varehandelen, slik som Snekkerbakken, er foreløpig beregnet til 3,9 prosent, ifølge rapporten fra TBU.

Han kommer dårligere ut av fjoråret enn ansatte i staten, som ifølge rapporten hadde en lønnsvekst på 6,4 prosent.

– Kjøpekraft, kjøpekraft, kjøpekraft

– Hvordan har lønnsutviklingen din vært i det siste?

– Vi har hatt flere år uten reallønnsvekst. Vi har fått dårligere råd vi som jobber i butikk, jeg synes vi skal ha vår del av kaka, jeg opplever at pengene i samfunnet er skjevt fordelt sier han.

Årslønna hans er rundt 450.000 kroner, noe som er vanlig for butikkmedarbeidere. Folk i varehandelen fikk en bonus under pandemien 2021.

– Det hjalp der og da og var kjærkomment for mange, men etter det har prisene eksplodert, prisene har spist opp lønnstilleggene, sier Snekkerbakken.

Snekkerbakken er også tillitsvalgt i Ark. Han mener det er vanskelig å greie seg på det lønnsnivået som er, særlig i de store byene.

– Men denne lønna kommer man ikke på boligmarkedet, for eksempel i Oslo.

– Totalt sett mener jeg bransjen går bra og at det er rom for å gi mer. Oppgjøret blir utfordrende for begge parter, men det er likevel rom for å gi gode lønnstillegg, sier Snekkerbakken.

SV frykter strekk i laget

LO Handel og Kontor-leder Christopher Beckham mener TBU-tallene viser en tydelig trend:

– Prisveksten spiser stadig mer av lommeboka til vanlige arbeidstakere. Det er på høy tid at arbeidsgivere setter sine ansatte i fremste rekke og sørger for at lønningene øker mer enn prisveksten, sier han.

Mens ansatte i varehandelen endte nederst, var det mest lønnsomt å være ansatt i stat eller kommune ifjor.

KS sier i en melding at de er fornøyd med tallene. Også Fagforbundet er fornøyd med at deres medlemmer opprettholdt kjøpekraften sin ifjor.

Fagforeningen YS sier det er «vanlige folks tur» i 2024, og krever lønnsvekst på over fem prosent i de kommende hovedoppgjørene.

SVs Kari Elisabeth Kaski sier TBU-tallene viser et «strekk i laget» mellom de som tjener godt og de som tjener lavere.

– En forutsetning for små forskjeller er at overskuddet i næringslivet fordeles rettferdig mellom bedriftseierne og arbeidsfolkene som skaper verdiene. I dag stikker eierne av med en for stor del av det overskuddet.

Anslår prisstigning på 4,1 prosent

I år venter TBU at prisene kommer til å stige med 4,1 prosent. Det er lavere enn SSBs anslag på 4,5 prosent. Tallet viser hva som skal til for at folk skal få økt kjøpekraft, altså kunne handle mer for lønna de tjener, i år.

Hvis prisveksten blir på 4,1 prosent, må lønnsveksten være høyere enn det for å få reallønnsvekst.

Anslaget til TBU er gledelige nyheter, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebak 1 SR-Bank.

– Det trekker nemlig ned rentebanen at inflasjonsutsiktene er nedjustert. Og hvis TBU-anslaget slår til, vil det også gjøre lønnsoppgjøret lettere fordi det vil trolig bety god reallønnsvekst, skriver han i en e-post til NRK.

Han påpeker imidlertid at TBU de siste årene har bommet med sine anslag.

– Det store spørsmålet nå blir derfor om det legges inn en ekstra buffer i diskusjonene i lønnsoppgjøret framover.

Leder Geir Axelsen i TBU sier det er vanskelig å være skråsikker på prognoser.

– Vi har tidligere understreket usikkerheten og tidligere prognoser under krig, i etterkant av pandemien. Det har vært store begivenheter som har påvirket økonomien. Men de fleste forventer nok at utviklingen skal være mer stabil fremover, sier han til NRK.