25.000 arbeidstakere gikk ut i streik mandag, etter brudd mellom NHO, LO og YS. Fredag var det varslet en opptrapping med ytterligere 17.000 arbeidstakere.
Torsdag ettermiddag varslet LO og NHO at streiken var over.
– Streiken avsluttes umiddelbart, og folk kan gå tilbake til jobb så snart det lar seg gjøre, opplyste LO og NHO i en pressemelding.
Et par timer senere ble det klart at også YS avslutter streiken.
– Nå har vi kommet til enighet med NHO, og skrevet under. Dermed avslutter vi streiken så fort det er praktisk mulig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til NRK.
YS-medlemmer får minst 7,5 kroner mer i timen
Alle YS-medlemmer får 7,5 kroner i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.
Skjæggerud er glad for at NHO kom YS i møte, og at streiken nå er over.
– Vi er veldig fornøyd med dette resultatet. Jeg vil takke de streikende som har stått i front. Dette handlet om å løfte hele laget, og det har vi fått til. Alle får gode generelle tillegg, og særlig fokuset på de lavtlønnede har ført frem, sier Skjæggerud til NRK.
Rema 1000 og Postnord var blant bedriftene som kunne rammes dersom YS fortsatte streiken.
Lønnsvekst på 5,2 prosent
Før pressekonferansen med LO og NHO opplyste kilder til NRK at den nye avtalen blant annet bestod av følgende:
- Fortsatt en lønnsvekst på totalt 5,2 prosent
- Sammenliknet med forrige skisse skal lønnsveksten være mindre avhengig av lokale tillegg
- Lavlønnstillegget heves til tre kroner
Dette ble bekreftet under pressekonferansen. Da ble også disse tallene presentert:
- Et generelt tillegg på 7,50 kroner
- Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett: 4 kroner
– Dette viser nytten av å streike
Partene holdt en pressekonferanse klokka 17.
Der berømmet riksmekleren NHO og LO for deres samarbeidsvilje.
– For oss er dette et historisk godt resultat. Det har aldri skjedd i nyere tid at vi har klart å oppnå et høyere kronetillegg enn det vi har gjort nå, uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik under pressekonferansen.
Hun skrøt av medlemmene og av det hun beskrev som en «veldig streikevilje».
– Det er nettopp dette fagbevegelsen handler om. Det er samhold og det er solidaritet. Dette viser nytten av å streike og nytten av å stå sammen, sa hun.
Følsvik takket også for godt samarbeid med NHO.
– Jeg er også veldig glad for at vi har fått en løsning. Vi har sagt fra start at vi opplevde denne streiken som unødvendig – det gjør vi fremdeles, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid.
NHO har strekt seg mye lenger enn de hadde planer om å gjøre, la Almlid til.
Det blir reallønnsvekst
Reallønnsvekst var kravet til LO da de gikk inn i lønnsforhandlingene.
Med en ventet prisvekst på 4,9 prosent i 2023, får medlemmene mer å rutte med en lønnsvekst på 5,2 prosent.
Den varslede nedstengingen av flere smelteverk skal være noe av bakgrunnen for at partene nå har kommet til enighet.
Bedrifter i Kristiansand, Bremanger og Lillesand, blant flere, hadde måtte begynt nedstengingen av sine smelteovner om streiken hadde blitt trappet opp fredag.
Det kunne ha ført til ett års utsatt produksjon, skriver E24.
Under kan du høre en podkast-episode om hvorfor det ble storstreik:
Brudd og storstreik
Bruddet i forhandlingene skjedde søndag. Da sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik nei til Riksmeklerens skisse for løsning, som NHO skal ha godtatt.
LO mente da at forslaget som kom da ikke hadde ført til faktisk reallønnsvekst og økt kjøpekraft.
– Gapet mellom tallet som stod på papiret, og det medlemmene våre faktisk ville fått, er det jeg kaller «lekepenger», uttalte Følsvik etter bruddet.
Hun mener forhandlingene aldri nådde et nivå som ville gitt arbeidstakerne økt kjøpekraft.
NHO ga uttrykk for at de var overrasket da LO avviste tilbudet.
Streiken har rammet bredt i samfunnet, med færre fergeavganger, nedgang i produksjon og begrensninger i varehandel.
Nedgang i ølproduksjon har særlig satt sitt preg på befolkningen, som flere steder stod i kø tidligere denne uken for å sikre seg.
Forkastet den første skissen
NRK har fått bekreftet at skissen fra riksmekleren – som LO forkastet – baserte seg på flere elementer for å nå en total på 5,2 prosent:
- Sentralt tillegg til alle: 1,9 prosent
- Lønnstillegg som følger med fra i fjor: 1,4 prosent
- Såkalt glidning – lønnstillegg som gis lokalt: 1,9 prosent
Det er størrelsen på de lokale tilleggene striden stod om i dagene som fulgte.
Denne grafikken viser hvorfor det ble streik og brudd i forhandlingene:
Prisene er ventet å øke med 4,9 % i år. Riksmekleren foreslår at lønnen i snitt skal øke med 5,2 %.
Av 5,2 % er 3,3 prosentpoeng et fast tillegg som ikke kan endres lokalt.
Mens de siste 1,9 prosentpoengene skal bestemmes i lokale forhandlinger, og kan variere.
LO tror den lokale potten vil brukes ulikt og gi enkelte tapt kjøpekraft, i strid med målet i oppgjøret.