Kivalina ligger på en smal sandbanke i havgapet nordvest i Alaska. Snaut 400 mennesker bor i den vesle byen, de aller fleste av dem inuitter, og husene er alle uten kloakk og innlagt vann.
Snart blir de USAs første klimaflyktninger. Halve øya allerede er skylt vekk av bølgene. Det antas at øya vil være fullstendig ubeboelig allerede i 2025.
– De har ingen steder å gjøre av seg, sier Reggie Joule.
Han er ordfører i den nordvestlige regionen i Alaska, der Kivalina ligger, og er bekymret.
– Det har vært sånn lenge nå. De tiltakene som er gjort, er bare midlertidige. Hvor lenge kan de vente? spør han.
- Les også:
- Les også:
Kysterosjon
Den umiddelbare årsaken til problemene er erosjon langs kysten som følge av de sterkt økende temperaturene i Alaska.
– Da vi hadde mer sjøis, fungerte denne som et teppe som la seg oppå vannet. Da høststormene og vinterstormene kom, hamret ikke bølgene på stranda slik de gjør i dag. Disse kystlinjene ligger samtidig i områder med permafrost. Denne er nå i ferd med å smelte, noe som gjør at kystlinjene ikke er like sterke som før. De smuldrer opp, sier Fran Ulmer, som er leder i USAs arktiske forskningskommisjon.
Smeltende permafrost og sjøis som forsvinner gjør at kystsamfunnene har mistet den beskyttelsen de hadde mot vær og vind, forklarer hun.
– Bygninger faller bokstavelig talt i havet, og flere av kystsamfunnene har ikke noe annet valg enn å flytte, sier Ulmer til NTB.
- Les også:
Obama på besøk
Onsdag reiser president Barack Obama til den største byen i området, Kotzebue. Om han tar turen videre til Kivalina, er fortsatt i det blå. Ryktet lokalt forteller at en delegasjon mente flystripa ikke var trygg nok for en president.
Den nordvestlige regionen i Alaska er et øde sted, påpeker Joule. Den er like stor som delstaten Indiana, men det bor bare 8.000 mennesker der, og ingen av de elleve tettstedene i regionen har veiforbindelse mellom seg.
– Hvis du trenger en taxi, er det vanligvis et lite fly, forteller Joule.
Det han frykter mest, er en ren kost/nytte-analyse. Når samfunnene er så små som Kivalina, blir kostnaden nødvendigvis svært høy per person. Bare å flytte denne ene landsbyen er beregnet til å koste mer enn 1 milliard dollar.
Ingen løfter
Obama sa mandag at det vil bli dyrt å flytte de rammede lokalsamfunnene, men at det blir nødvendig med slike grep, fordi den globale oppvarmingen er kommet så langt at vi må tilpasse oss.
Hvor pengene skal komme fra, er derimot ikke klart, men Joule har håp-
– Jeg vil ikke ta noe for gitt. Jeg har et åpent sinn. Men jeg tror det vil skje ett eller annet, han er tross alt USAs president, sier han til NTB.