– Klimaendringene i full gang i Arktis

Jens Møller, er vokst opp med hunder som de fleste andre på Grønland. Men nå frykter han at klimaendringene kan bety dødsstøtet for hundekjøringa som har blitt sett på som et symbol for deres kultur:

– Jeg kan ikke leve uten hunder. Det er hobby, sport, kultur og identitet og betyr veldig mye for meg, sier Møller som vi møter i det lille samfunnet Qeqertarsuaq på vestkysten av øya. Han sier at det er færre og færre som har hunder.

Klimaendringene i full gang

På Grønland og i resten av Arktis er klimaendringene i full gang. Ifølge forskerne går forandringene mye fortere enn de trodde for bare få år siden:

• Temperaturen i Arktis har økt dobbelt så mye som i resten av verden
• Det er i gjennomsnitt nærmere to grader varmere nå enn i år 1900
• Det blir mindre snø og is
• Sjøisen rundt Nordpolen kan være borte på sommeren i løpet av noen tiår

Forskerne mener Grønland er som et barometer på hva som vil skje andre steder i verden hvis verdenssamfunnet ikke begrenser klimautslippene.

Innlandsisen minker

Vi er med noen av verdens fremste klimaforskere i båt inn Isfjorden i Ilulissat på vestkysten av Grønland.

Noen kilometer lenger inn ligger brefronten på den enorme innlandsbreen som dekker cirka 80 prosent av Grønland. Jakobshavnbreen innerst i fjorden, er en av de mest aktive på den nordlige halvkule og enorme isfjell fyller fjorden. Noen mener at isfjellet som senket Titanic, kom herfra.

Det er helt normalt at isbreer kalver, men smeltingen går nå rekordrask.

På få år har hastigheten på isen som beveger seg ut i havet, blitt tredoblet:

– Det er vanskelig å forstå hvor mye breen minker. Men hvis du tar alle isbreene i mitt hjemland, Sveits, er det fem ganger så mye is som forsvinner hvert år fra Grønlandsisen, sier professor Konrad Steffen fra Sveits som også er direktør for det sveitsiske forskningsinstituttet, WSL.

Steffen er en av verdens fremste klimaforskere og har forsket på Grønlandsisen i over 40 år.

– Hvis temperaturen øker en halv grad i mitt og ditt hjemland (Sveits/Norge), merker vi ikke særlig til det. Men her på Grønland ser du is som flyter ut i havet og at havnivået stiger. Arktis er det vi kaller kanarifuglen i kullgruva. Naturen her er veldig sensitiv og det er her vi ser endringene først, sier Steffen.

Denne uka meldte forskere at et av de største isfjell noensinne løsnet fra Jakobshavnsbreen (Ilulissat) i august.

Varmere klima dramatisk

Verdens politikere sier de vil prøve å begrense temperaturstigningen til 2 grader og det er et av målene på klimatoppmøtet i Paris i desember. Men mange forskere tviler på at det er mulig med tanke på hvor mye klimagasser verden alt har sluppet ut. Steffen mener konsekvensene kan bli dramatiske:

– To grader varmere i verden betyr 5–6 grader mer her i Arktis. Temperaturen har steget med 2 grader på Grønland de siste 15 årene. Blir det dobbelt så mye, vil det være en katastrofe for isen som smelter veldig raskt.

I tillegg vil raskere smelting av Grønlandsisen og andre breer bety at havnivået kan stige med nærmere en meter før år 2100, ifølge nye analyser fra den amerikanske statlige romfartsorganisasjonen NASA. Steffen frykter at millioner av mennesker blir direkte berørt, siden 2/3 av verdens største byer ligger ved kysten. Det gjelder enorme byer som Singapore og Tokyo som kan forsvinne hvis havet stiger med en meter.

• Les: Nasa: – Florida, Tokyo og Singapore kan forsvinne

Steffen er også bekymret for konsekvensene for grønlenderne:

– På sikt er kulturen og levemåten deres truet. Grønlendernes kultur er ikke tilpasset en temperatur på 20 grader på sommeren. I fjor var det for første gang 20 grader i Kangerlussuaq (på vestsiden av Grønland). Det er temmelig skremmende!

Samtidig viser han til at Grønland er i en heldigere situasjon i forhold til mange andre steder, fordi øya stiger opp av havet. Konsekvensene kan dermed kan bli mindre enn på steder hvor landområder synker i tillegg til at havet stiger.

Positive klimaendringer

På Grønland er det også flere som mener at et varmere klima, ikke bare er negativt.

– Jo mindre havis, jo lettere er det for oljeselskapene å bore etter olje. Og jo varmere det blir, jo lettere blir det å lete etter mineraler og dyrke jorda, sier hundekjøreren Jens Møller.

I tillegg fører varmere hav til at nye fiskeslag som makrell og torsk nå kan fiskes rundt Grønland.

Det merker Pavia Hansen i Ilulissat som har vært fisker hele sitt liv.

– Nå er det mer torsk, sier Hansen mens han trekker opp blåkveite, torsk og også noen krabber som fester seg til krokene på de flere hundre meter lange snørene.

Torsk og makrell har kommet inn til kysten av Grønland de siste årene, trolig på grunn av varmere vann som følge av klimaendringene.

Det gir nye muligheter for fisket som er en av de viktigste inntektskildene for Grønland.

Og mange håper økte inntekter skal bety at det blir lettere å få selvstendighet fra Danmark.

Grønlenderne har alltid tilpasset seg naturen

Toku Oshima er en av Grønlands få kvinner som jobber som fisker og fanger. Hun bor helt nord på øya og merker godt endringene i naturen:

– Sola blir skarpere og skarpere og er mye varmere enn den var i gamle dager. Fangstsesongen er også annerledes, forteller hun.

Likevel engster hun seg ikke så mye for framtida, for grønlenderne alltid har tilpasset seg endringene i naturen:

– Vi følger bare med. Det påvirker ikke så mye våre liv. Vi kan jo ikke bare si til sola: slukk!

Usikker framtid

Grønlenderne har brukt hundespann til fangst og transport i mange tusen år. Men klimaendringene kan bety slutten for den tradisjonelle hundekjøringen:

– Siden 1990-tallet har det endret seg. Vintrene er ikke så kalde mer, og havisen er tynnere. Det er ikke lenger fast is i Diskobukta.

Det betyr at de ikke lenger kan kjøre hundespann over isen til stedene på den andre siden av fjorden, slik de gjorde tidligere. Tynnere og mindre is gjør også at inuittene ikke lenger klarer å tolke isen, og det blir farligere å reise på isen.

Deler av den tradisjonelle kulturen er i ferd med å forsvinne. Det moderne samfunnet med motorbåter og scootere er en forklaring, den andre er et varmere klima.

Mange er bekymret for framtida hvis det blir mindre snø og is:

– For folk som oss som elsker vinteren og snøen og isen, så vil det være et stort tap for grønlenderne og inuittkulturen om det ikke lenger er havis.

• Les mer: Helt nytt klima på Svalbard