En fjerdedel av norske 14-åringer sliter digitalt

For første gang har norske ungdomsskoleelever deltatt i en internasjonal undersøkelse, The IEA International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2013, som måler og sammenligner ikt-ferdigheter i ulike land.

Undersøkelsen viser at Norge ligger helt i toppsjiktet når det gjelder digitale ferdigheter blant 14-åringene, kun slått av Tsjekkia.

Jentene er klart bedre enn gutta, en trend som også kan sees i skolesystemet i andre land, men kjønnsforskjellene er større i Norge.

• Les rapporten her: Norske resultater ifra ICILS 2013

– Bekymringsfullt

Samtidig viser undersøkelsen at 24 prosent av de norske ungdomsskoleelevene mangler helt elementære og nødvendige digitale ferdigheter. «Bekymringsfullt» slår rapporttforfatterne fast.

– Det betyr at de klarer å klippe og lime, men at de egentlig ikke er i stand til så mye mer, forklarer Geir Ottestad, avdelingsleder ved senter for ikt i utdanningen.

Kun åtte prosent av norske elever bruker datamaskin daglig i skolen, mot 75 prosent på hjemmebane daglig.

Årsakene til at data brukes så lite i undervisningen skyldes ifølge undersøkelsen at lærerne ikke har gode nok ikt-ferdigheter, og at det ikke finnes datamaskiner som kan brukes i undervisningen.

– Elevenes erfaring med data får de først og fremst på hjemmebane, konkluderer Inger Throndsen ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Norske elever er dermed i dag avhengig av god sosial bakgrunn og ildsjeler blant lærerne for å kunne bruke ikt i skolen.

• Les også: Store forskjeller i ikt-tilgang i skolen

– Utfordrer myten om at alle tenåringer kan data

– Det er en uheldig utvikling. 24 prosent er ganske mange, og det utfordrer myten om at ethvert ung menneske kan alt om det digitale, sier Trond Ingebretsen, direktør ved senter for ikt i utdanningen.

Han mener resultatene viser at Norge både har mange av de beste og dårligste elevene, og at den norske skolen er nødt til å jobbe mer systematisk og målrettet framover for å få hjelpe de som faller av det digitale lasset.

– Hvis ikke skolen skal lære disse om personvern, nettetikette og kildekritikk, så må hjemmet gjøre det, og det vet vi at mange hjem ikke makter, sier Ingebretsen.

Han sier det er positivt at 89 prosent av lærerne mener ikt bidrar til å øke elevenes interesse for læring, men at skolene i større grad må ta i bruk de verktøyene og ressursene som allerede finnes.

– Jeg tror at det er to underliggende årsaker. Det er mangel på kompetanse og usikkerhet blant lærerne i å bruke digitale verktøy. Det andre er at vi nok har en del gammelt og ikke helt velfungerende utstyr på skolene, sier Ingebretsen.

– Elevene kan seile akterut

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, sier det er veldig gledelig at norske elever flest har et høyt digitalt nivå, og at norske lærere er vesentlig mer positive til ikt enn lærere i andre land.

– Det som bekymrer meg er at foreldrenes og hjemmenes bakgrunn er så avgjørende for hvilke ikt-ferdigheter elevene har.

– Det betyr at skolene må bli enda flinkere, for de elevene som kommer fra et hjem som ikke er på nett, vil kunne seile akterut. Det er mye vanskeligere for dem å kompensere for det, hvis ikke skolen tar tak.

Han sier dårlige evner til å orientere seg i det digitale rom og på nettet, vil kunne skade elevenes utvikling også i andre fag senere, fordi ikt blir stadig viktigere både til kommunikasjon og henting av informasjon.

– Er du redd for at vi beveger oss i retning av et digitalt klasseskille?

– Vi ligger bedre an i Norge enn i andre land, men det er klart at dette er et tall som vi må følge med på, og skolen må kompensere for at mange hjem ikke er på en god nok digital plattform, sier Skarheim.

• Les også: – Nettbrett er dagens barns blyant og papir
• Les mer: Barn får data-abstinens i ferien