– Funksjonshemmede vil tape, nok en gang

– Jeg regner med at jeg sendte omkring 70-80 jobbsøknader. Jeg har blitt verdensmester i avslag, forteller Wiggo Berggren.

Han har cerebral parese, og har opplevd hvor vanskelig det kan være å få jobb. Og han er en av dem regjeringen hadde i tankene, da de kom med forslaget om å gjøre det lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

• Les også: Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv

Men nettopp den løsningen kan ende med det motsatte av det regjeringen ønsket.

– Når du har en funksjonshemming som cerebral parese, og bruker krykker, så tenker nok folk at man er mye borte og ofte syke. Det er veldig mye fordommer og de prøver heller ikke å finne ut av om det er noe hold i disse fordommene, sier Berggren.

Og han får støtte fra flere hold.

– Vi mener at folk med nedsatt funksjonsevne og etnisk minoritetsbakgrunn trenger trygge ansettelsesforhold i minst like stor grad som andre, nettopp fordi de blir diskriminerte, sier seniorrådgiver Claus Jervell i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

• Her er regjeringensforslag til endringer i arbeidsmiljøloven (ekstern lenke).

Ikke begeistret

Derfor støtter de ikke regjeringens forslag om å åpne for midlertidige ansettelser i opp mot et år. Da arbeids- og sosialministeren la fram forslaget til endringer i Arbeidsmiljøloven i juni, var hensynet til «særlig utsatte grupper» som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, et av argumentene.

– Det er viktig at de som i dag står utenfor arbeidslivet får muligheten til å prøve seg, vise seg frem og ha en arena å gjøre det på. Da er midlertidige ansettelser for veldig mange et springbrett inn i arbeidslivet og et springbrett inn i faste stillinger, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP) til NRK 10. juni.

• Les også: – Regjeringen åpner for flere midlertidig ansatte

Med «særlig utsatte grupper» trekker departementet særlig fram nykommere på arbeidsmarkedet, blant annet unge og arbeidsinnvandrere, og personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.

Saken fortsetter under videoen

– Vi er veldig lite begeistret for det forslaget, sier Arne Lein.

Han er forbundsleder for Norges Handikapforbund, og er midt i målgruppen for de forslaget skulle hjelpe. Han mener det finnes andre virkemidler for å få til en god løsning, og nå håper han at forslaget faller.

– Galt signal

– Det er med på å skape holdninger til personer som allerede er i randsonen i arbeidslivet og sender et signal til arbeidsgiverne om at nå må dere være forsiktige med å ansatte disse personene. Det er et veldig, veldig galt signal å sende inn i arbeidslivet i dag, forbundsleder, Arne Lein, i Norges Handikapforbund.

Og han får støtte av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

– Jeg tror ikke det kommer til å få noen effekt for funksjonshemmede i det hele tatt. Det kan komme negative effekter fordi det blir færre faste stillinger og flere midlertidige. Det betyr at det blir enda større kamp om de faste stillingene og der vil funksjonshemmede tape enda en gang, sier generalsekretær Liv Arum i FFO.

• Les også: – Regjeringen åpner for flere midlertidig ansatte
• Les også: – De gidder vel knapt å høre på oss

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener høringsnotatet i seg selv er uheldig, fordi de mener det setter likhetstegn ved det å ha etnisk minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne, og det å ha redusert arbeidsevne og usikker produktivitet.

Skal høre på innspillene

Forslaget har tidligere fått mye motstand fra fagforeninger når det gjelder midlertidige arbeidsplasser, og har tidligere henvist til at saken er på høring. Men også de som skulle hjelpes ved forslaget, er skarpe i sine høringssvar, og håper statsråden og departementet er lydhøre.

Departementet sier til NRK at de vil høre på innspillene, men at det ikke kommer lovendringer som gjør det vanskeligere for de «særlig utsatte gruppene» å komme ut i jobb.

– Regjeringen foreslår forsiktige oppmykninger i arbeidsmiljøloven innenfor trygge og gode rammer. Vi tar ingen sjanser når det gjelder folks liv og helse. For mange som står utenfor arbeidslivet i dag er ikke alternativet midlertidig eller fast stilling, men ofte enten midlertidig jobb eller arbeidsledighet. Våre forslag til endringer vil gjøre det lettere å tre inn i arbeidslivet for disse, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge.

– Vil jo helst jobbe

For Wiggo Berggren ble det jobb til slutt. Men det var først da han sto frem i media.

Men å skulle se alle søknadene og avslagene foran seg, liker han ikke, nå ligger bare noen få av de 70-80 søknadene lagret på datamaskinen hans. Og han tror ikke det nye lovforslaget hadde hatt noe å si for hans situasjon.

– Det forslaget her vil definere de som er sårbare som enda mer sårbare. Jeg tror nok, dessverre, at veien tilbake til arbeidslivet for mange blir lengre, ikke kortere.

– Først og fremst så vil man jo gjerne jobbe. Jeg er dyktig på det jeg gjør og synes at det å gå på jobben er en glede, sier Berggren.