– Gjør noe med deg å stå ved så mange dødsulykker

– Vi måtte ta tak. Vi måtte tenke litt nytt.

Kjellbjørn Johansen sitter på kontoret sitt på Molde politistasjon og ser på en dyster statistikk fra 2008. Det året mistet 24 personer livet i trafikkulykker i Møre og Romsdal. Flest av alle fylkene i landet.

– Vi var verstingene og hadde ligget innmari dårlig an i mange år, forteller han.

I dag er situasjonen vesentlig bedre. Etter at fylket i 2010 satte i gang en storstilt skjerping av kravene til førerkort, har dødstallene sunket kraftig. 65 prosent i årene rett etter. I landet for øvrig gikk dødsulykkene ned med 35 prosent i samme periode.

Men det var altså de tragiske tallene for syv år siden som fikk snøballen til å rulle.

• LES OGSÅ: Flere med helseproblemer mister lappen
• LES OGSÅ: Avviser at dei jaktar på førarkort

– Indre motivasjon

– Når du har stått ved så mange dødsulykker, forholdt deg til så mange pårørende som har mistet sønnen eller datteren sin på 17–18 år, så gjør det noe med deg. Man får en indre motivasjon til å tenke nytt, sier Johansen.

Han er fagansvarlig for trafikk ved Molde politistasjon. Johansen har jobbet med trafikksikkerhetsarbeid siden midten av 80-tallet. Det var før han i det hele tatt ble politimann. Han ble glødende engasjert etter å ha mistet noen av sine beste venner i trafikkulykker.

Så når man da kombinerer dette engasjementet med et år som 2008, følte Johansen virkelig at noe måtte gjøres. Han kontaktet Jan-Erik Myhr fra Statens vegvesen, og sammen satte de seg ned for å se hvilke tiltak de kunne sette i gang.

– Det var da Kjellbjørn tok til orde for at det er en paragraf der som vi ikke har praktisert, sier Myhr, som er seksjonsleder ved Trafikkstasjonen i Møre og Romsdal.

Artikkelen fortsetter under videoen

Roser samarbeidet

Vegtrafikklovens paragraf 34. Den omhandler politiets muligheter til å inndra førerkortet for førere som ikke lenger fyller helsemessige eller andre lovbestemte krav til å inneha førerkort. Paragrafen har vært der lenge, men hadde ikke blitt håndhevet strengt tidligere. Nå ville man benytte den i langt større grad enn tidligere i Møre og Romsdal. Kanskje kunne det hjelpe.

– Det er et billig tiltak. Vi begynner ikke med noe nytt, vi kjøper ikke noe utstyr. Vi bare børster litt støv av en paragraf som har ligget der hele tiden og snur litt på ressursene våre, sier Myhr.

Det ble arrangert et stort trafikksikkerhetsseminar. De hadde ideene og planene klare, men kom ikke helt i gang. Johansen og Myhr visste at de måtte ha helsevesenet med på laget, og fikk i første omgang ikke den responsen de ønsket der.

Så ble Cato Innerdal ansatt som assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal i 2010, og man fikk i stand et nytt møte der han kom inn i bildet.

– Da skjønte vi at her blir det vei i vellinga. Han slo i bordet og skjønte at dette må vi kjøre i gang med, forteller Johansen.

Samarbeidet mellom helsevesenet, politiet og Statens vegvesen ble da etablert. Noe alle er enige om har vært essensielt for suksessen.

– Det er et forbilledlig samarbeid, sier Iver Nordseth, som er leder for Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) i Møre og Romsdal.

FTU har siden starten støttet trioen med økonomiske bidrag til å gjennomføre konferanser og opplæring av leger, veivesen og politi. Og det har etter hvert blitt mange konferanser.

– Men dette er ikke kostbart, og vi bruker de pengene som er nødvendig, sier Nordseth.

– Fra fylket og FTU sitt ståsted er dette et av de viktigste satsingsområdene vi har hatt de siste årene. Det er jo mye på grunn av de gode effektene vi har hatt.

• LES OGSÅ: Ga ikke psykisk syke kjøreforbud
• LES OGSÅ: Fornyelse av førerkortet kan bli enklere for eldre
• LES OGSÅ: Flere med helseproblemer mister lappen

Har blitt grundigere

Hos legene ble fokuset større på pasienter som kunne utgjøre en risiko i trafikken. Hvis noen ikke er frisk nok til å inneha førerkort, må legene melde ifra til Fylkesmannen dersom dette er en langvarig tilstand. Da sender fylkesmann brev til politiet om anmodning av inndragelse av førerkort.

– Det ligger i sakens natur at hvis du bruker legemidler eller har et helseproblem som gjør at du ikke er skikket til å kjøre bil, så utgjør det en vesentlig økt risiko i trafikken, forteller Cato Innerdal.

Han sier at de har ikke brukt noe annet regelverk enn det som er der. Legene ble ikke strengere, sier han, de valgte bare å øke fokuset på temaet.

– Den praksisen som var der tidligere var ikke i tråd med regelverket og det Stortinget og Helsedirektoratet har bestemt skal gjelde, sier Innerdal.

Politiet ble også grundigere i sitt arbeid, og har i stadig større grad krevd kjørevurderinger og helseattest som følge av spesielle trafikale hendelser, mistenkelig kjøreatferd eller meldinger fra publikum.

– Før har vi stått langs veien og stoppet biler for fart. Vi har sjekket promille, sjekket at dokumentene har vært i orden. Hvis dette har vært i orden, så har vi sendt dem videre, sier Johansen, og utdyper hvordan politiets arbeidsmetoder har endret seg:

– Nå tar vi ofte midlertidig beslag av førerkortet til vedkommende dersom vi for eksempel har sikre vitneopplysninger om at han eller hun varierer i kjøringen sin. Da tar vi rett og slett ikke sjansen på å sende dem videre.

– Tar dem som ruser seg jevnlig

Nå blir disse sjåførene pålagt, om de fortsatt ønsker å kjøre bil, å gjennomgå en ny førerprøve hos Statens vegvesen – i tillegg til å få en ny dokumentasjon fra legen om at helsetilstanden er i orden.

Et annet eksempel er når en person blir tatt for narkotikabruk. Da blir personen forhørt om bruken, og hvis det viser seg at han eller hun jevnlig bruker ulovlige stoffer, blir førerkortet tatt – til tross for at personen ikke har vært involvert i en trafikkforseelse.

– Da pålegger vi dem å dra på rustesting hver uke i tolv måneder. Hvis de kommer med et papir som viser at vedkommende har testet seg jevnlig uten utslag, får de igjen førerkortet, sier Johansen.

Mange av dem som ble drept i trafikken i 2008 var personer politiet visste var rusmisbrukere, men som man aldri hadde gjort noe med, fordi de aldri ble tatt bak rattet.

– Nå skal vi ta tak i dem som bruker illegale rusmidler jevnlig. De har ingenting bak rattet å gjøre, for de er mye oftere representert i alvorlige ulykker, sier Johansen.