Hopp til innhold

– Bare sunt å bli skremt litt

Litt skrekk og gru er bare bra for å utvikle oss til trygge og glade mennesker, hevder forsker. Slik gikk det da NRK skremte folk i Tromsø

Lar Tromsø-folk seg skremme?

Byrådsleder Øyvind Hillmarsen lot seg skremme. Se hvordan andre Tromsøfolk reagerte på å bli skremt av NRK. Video: Trygve Hongset/NRK.

Thomas Wold, stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Thomas Wold, stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Foto: NTNU SVT/Nils Heldal

Stadig flere nordmenn feirer Halloween. Vi har adoptert tradisjonen fra USA der Halloweenkvelden er fylt med skrekkfilmer, spøkelseshus og nifse kostymer.

Og norske barn har kanskje bare godt av en slik dag, hvor alt er litt skummelt, mener stipendiat Thomas Wold ved psykologisk institutt ved NTNU, for det kan nemlig være med på å gjøre dem til tryggere og gladere mennesker.

Øverst i saken kan du se hvordan det gikk da NRK testet ut hvor skvetne folk i Tromsø er, og hvilket forhold de har til Halloween.

Sunt adrenalin

Og grunnen til at det bare er sunt å kose seg med litt skrekk, gru og gørr i sofakroken er adrenalinet, eller rettere sagt det rushet man opplever etter å ha blitt skremt.

– Dette henger igjen fra en tid der det var viktig for oss som mennesker å være oppmerksomme på farer, og vi måtte lære å være oppmerksom på faresignaler og takle farene. Derfor oppstår det en belønningsfølelse etter at man har mestret det å bli skremt, sier Wold.

Han viser til at også «borte! bø!»-leken vi leker med små barn, også er mild form for skremming.

skremming

Slik gikk NRK-reporter Eskil Mehren kledd for å skremme folk i Tromsø.

Foto: Trygve Andreassen / NRK

– Det er viktig at om det skal være en «god» skremming, må man kjenne den man skal skremme, for dette er et sosialt spill også, sier Wold.

Forsiktig med å skremme fremmede

Han mener det kan være risikabelt å skremme mennesker man slettes ikke kjenner, fordi man ikke vet hvor kraftig vedkommende liker å bli skremt.

Siden mange nordmenn ennå ikke har noe forhold til Halloween mener Wold også at man må ta hensyn til at ikke alle er forberedt på å få sukkersugne monster på døra. han trekker fram et ekstremt eksempel.

– For et par år siden var det noen som dukket opp på døra til noen i nabolaget med en hagle. De visste ikke hva slags dag det var, og ble selvsagt vettskremt, sier Wold.

Han mener derimot det må være lov for huseiere å planlegge noen småskumle knep mot unger som går på dørene og spør etter knask eller knep.

– Da er jo barna allerede med på leken, og i USA, hvor vår Halloweenfeiring kommer fra, er det jo vanlig at huseierne prøver å skremme de som kommer på døra. Det skal være en litt nifs opplevelse å gå og be om knask eller knep, mener Wold.