Året er 1952. Finnmark bærer fortsatt tydelige spor etter verdenskrigen. På Hakkstabben på Seiland ute i Altafjorden, er det ett tema som stadig diskuteres rundt kjøkkenbordet hos familien Steffensen:
Galapagos – øygruppa som fikk Charles Darwin til å utvikle evolusjonsteorien om hvordan artene utvikler seg. Denne drømmen om et sydhavsparadis har bitt seg fast og vokst seg så mektig at familien legger ut på en bemerkelsesverdig reise til den andre sida av jordkloden.
– Først reiste vi til Hammerfest, tok hurtigruten til Bergen, båt over til England og jernbanen til andre siden av England, til slutt båt fra England til Ecuador.
– Det tok vel tre dager med båt fra Ecuador også. Båten gikk bare hver tredje måned, så vi måtte være på fastlandet i to måneder.
– Hvordan var det å komme fram som 12-åring?
– Det var som en helt annen verden, sier Asbjørn Steffensen.
- Les også:
Reiste med hele familien – og en sjark
12-åringen som reiste sammen med far, mor og sine tre søsken, er blitt over 70.
Asbjørn Steffensen kom tilbake til Hakkstabben, men er en underlig del av norsk utvandrerhistorie som begynte på midten av 1920-tallet.
En gruppe nordmenn reiste ut og kom hjem med sine historier som ble fantasifullt gjenfortalt i norsk presse. Slik ble drømmen om et sorgløst liv på en sydhavsøy, skapt i Norge.
Fiskerfamilien fra Finnmark tok med seg sine kunnskaper – og en sjark.
– Hehe, sjarken var 22 fot og åpen. Den ble bygget sørpå og fraktet over med godsbåt.
- Les også:
- Les også:
Dro hjem igjen til Finnmark
Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Galapagos» i nytt vindu
Tilbake på Hakkstabben bodde fortsatt Petra. For etter nærmere tre år, kom utvandrerne hjem igjen.
Livet på Galapagos ble ikke slik de hadde drømt om. Petra er noen år eldre enn Asbjørn, men det var en spennende sydhavsfarer hun fikk hjem.
Og ikke minst en svigerfar som resten av livet når familien møttes, kunne fortelle om livet blant iguaner, elefantskilpadder og dramatiske forlis.
– Var det ikke det forjettede land som foreldrene dine drømte om?
– Nei, jeg tror ikke det. De fant vel ut at det ikke var levelig der, smiler Asbjørn.
- Les også:
