Hopp til innhold

Derfor ble den frosne fisken en verdenssnakkis

Mandag eksploderte saken om den uheldige stimen med småsei i Lovund på sosiale medier. – Publikum er med på å sette dagsorden, mener ekspert på sosiale medier.

Fiskekirkegård i Lovund/

Historien om småseien på Helgeland fikk oppmerksomhet over hele verden. Mye skyldes det overraskende ved saken, sier Ingeborg Volan som er ekspert på sosiale medier.

Foto: Privat/Mario Torres / NRK

Det dramatiske øyeblikksbildet fra naturen fikk på to døgn flere hundretusen lesere. Dagen etter at saken var publisert hos NRK ble den fanget opp av medier i våre naboland og fikk raskt enda større internasjonal spredning.

Den amerikanske tv-kanalen Fox News og avisen Huffington Post var noen av dem som lot seg fascinere av historien fra Lovund på Helgeland.

Samtidig gikk saken om småseiens skjebne som en farsott på Facebook.

– Forskning viser at folk trigges av saker som er preget av overraskelse, sier Ingeborg Volan som er NRKs spesialrådgiver for sosiale medier.

Overraskelser selger

Hun mener overraskelsesmomentet førte til at saken hurtig ble lest, og senere kommentert eller delt med venner og bekjente.

– Det viser seg dessuten at et sterkt foto er med på å øke interessen for saken. Det er det første leseren oppfatter og kan være nok til at man leser, trykker på «liker» og kanskje deler saken, fortsetter Volan.

1,2 millioner liker NRK på Facebook allerede. Én av fire personer over 60 bruker nå Facebook. Langs denne aksen vokser skaren av publikum med stor hurtighet.

(artikkelen fortsetter under)

Makta til folket kjappere enn før

Volan mener publikum har stor innvirkning på den dreining en sak kan ta ved at de hurtig kan kommentere stoffet.

– Vi ser at mange av de viktige debattene i samfunnet i dag, saker som setter dagsorden, ofte har sitt utspring i sosiale medier.

Tidligere ville en fornøyd eller misfornøyd leser kanskje ringt til NRK eller en avisredaksjon, mens andre ville skrevet leserbrev. Nå reagerer vi derimot selv med én gang, og det raskere enn noen kunne forestilt seg bare for få år siden.

– Makta til å mene noe om prioriteringer er i mye større grad ute blant brukerne. Publikum er med på å sette dagsorden, det gir en annen innflytelse enn før.

Hun trekker spesielt fram saken om de jaktglade tvillingene Kristine og Johanne Thybo Hansen som tidligere i år var med i serien «Ut i Naturen».

Der kom reaksjoner og tilbakemeldinger allerede da forhåndsomtalen til programmet ble lagt ut. Diskusjonene gikk heftig både om jakt, om jenter og om holdninger til kombinasjonen av de to.

(artikkelen fortsetter under)

Johanne og Kristine Thybo Hansen

Johanne og Kristine Thybo Hansen fra Nord-Troms lever for hunder jakt og friluftsliv. Nettsaken om tvillingsøstrene fikk debattfeltet på Facebook til å koke.

Foto: Harald Albrigtsen / NRK

Hva tenner oss?

Ingeborg Volan

Ingeborg Volan som er NRKs spesialrådgiver for sosiale medier. Hun mener overraskelsesmomentet førte til at saken om den innfrosne seistimen eksploderte på sosiale medier.

Foto: Mario Torres/NRK

Volan sier at det er de gode historiene som opptar oss, gjerne saker med folk som har opplevd noe. Nordmenn er i mindre grad opptatt av kjendisjournalistikk, men sterke bilder er mer verd enn tusen ord fordi bilder er allmenngyldige og påvirker oss emosjonelt.

Popularitet på sosiale media gir dessuten journalister og mediehus en pekepinn på hvilke saker folk er opptatt av.

– Vi er i mye mindre grad enn før Dagbladet-lesere, VG-lesere eller lesere av lokalaviser. Vi handler nyheter og saker på nett og plukker ut det vi er interessert i. Derfor påvirkes vi på annet vis enn før.

På den måten kan leserne sette sammen sin egen nyhetsmeny, basert på hva vennene leser. Det gir et mer spesifikt tilfang av nyheter, avhengig av hva som interesserer leseren.

Framtida er åpen

Betyr dette at vi siler ut tunge saker og nyheter vi ikke liker?

– Nei, statistikk viser at vi ikke bare deler saker vi er enige i. Vi deler veldig varierte typer saker, også tyngre stoff. Det har alltid vært sånn at enkelte saker er hyppigere omtalt enn andre, diskuteres heftigere og blir en større «snakkis». Det er ikke noe nytt, sier Volan.

– Men den kraften som ligger i at hver av oss i snitt har 250 venner på Facebook og kan dele det vi liker med et enkelt tastetrykk, gjør at spredningen av saker blir så mye større.

Hvordan er vi som brukere av sosiale media om 5 år?

– Fem år? Det er forferdelig lenge til. Det er det umulig å si noe om. Den utviklingen som har skjedd bare de siste årene, har vært eksplosiv. Men jeg tror nok at det å få sin sak delt, alltid vil være viktig. Men om det betyr Facebook eller noe annet sted, det gjenstår å se.