Tidligere oljedirektør: – Vi bør jobbe kun én dag i uka

Det er en reduksjon i forbruket til en tiendedel som må til for en fornuftig bruk av ressursene på planeten, mener tidligere styreleder av Worldwatch Institute, Øystein Dahle.

– Det er en ekstrem tanke, men det er slikt som må til, sier han.

Og han vet kanskje hva han snakker om, for fra 1963 til 1995 jobbet han i oljeselskapet Esso, blant annet som raffineridirektør. Senere har han hatt flere tillitsverv i organisasjoner innen friluftsliv og naturvern.

– Tidspresset må bort

Han er i Bodø i anledning tiårsmarkeringen av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland.

– Noe av det verste jeg hører er at folk ikke har tid, og det gjelder gjerne unge mennesker som kanskje er nybakte foreldre og slikt. Det er altså knapphet om tid som er en faktor som ikke skulle vært et problem. Det kan bare løses ved å gå ned i arbeidstid.

– Men folk har jo lån og utgifter, hvordan skal de klare seg med å jobbe én dag i uka?

– Det er den prosessen som selvfølgelig blir krevende. Det er klart mange vil ha problemer med det, hvis vi ikke klarer å fordele de godene vi har på en riktig måte. Men problemene er veldig små i forhold til de vi potensielt risikerer å støte på, hvis vi ikke gjør noe, sier Dahle.

• Les også: Utslippene øker: – Oljeindustrien er fredet

Senteret ved Universitetet i Nordland arbeider for å vri økonomien fra å ha fokus på vekst og forbruk til trivsel og sosial likhet. Senteret er det eneste i sitt slag i Skandinavia, og professor Ove Jakobsen opplever at de blir motarbeidet av tradisjonelle økonomer.

– Vi ønsker å dreie aktiviteten fra forbruk til deltagelse og aktivitet i kulturell virksomhet.

Han mener hver enkelt av oss kan og bør redusere forbruket vårt kraftig.

– For eksempel trenger vi ikke å skifte mobiltelefon en gang i året, eller å kjøpe veldig billige klær. Kjøper man litt dyrere klær, kan de være både finere og vare lenger, sier Jakobsen.

– Er det håp om å få snudd verden til en økologisk økonomi?

– Verden er i ferd med å snu. Kanskje ikke i Norge, men i land som har økonomiske problemer, som Spania, Portugal og Italia. Mange snakker også om at vi bør ha en lokal eller regional valuta. Det at man har internasjonal valuta, gjør at ting blir sendt rundt kloden.

Han mener det kan løses slik at hvis man arbeider i en region, får man penger som kan brukes til å kjøpe produkter som er laget i denne regionen. Dermed vil det fremme virksomheten.

Mener utviklingen kan snu

På tross av at de begge mener dagens samfunn bærer veldig galt av sted, mener både Jakobsen og Dahle at utviklingen kan snus.

– Jeg kaller temperaturøkningen på jorda for feber. Planeten har feber fordi den er syk. Det er ikke nok å spise smertestillende, man må finne ut hva feberen skyldes. Det er den prosessen som hele det moderne systemet bør gå sammen om å finne ut, sier Dahle.

Og enkeltmennesker kan også gjøre en forskjell.

– Desto mindre penger mennesker bruker og jo mindre vi reiser med fly eller bil, jo bedre.

• Les også: SSB slakter grønne sertifikater
• Les også: Klimaendringene en større kilde til bekymring

La fram forslag i Stortinget

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne forteller at de i forrige uke la fram et forslag i Stortinget der de ber regjeringen komme med en plan nettopp for å redusere forbruket i Norge.

– Jeg er i utgangspunkt enig med Dahle, men om tallet er en tiendedel eller noe helt annet, er det ikke mulig å si noe sikkert om nå.

– Absurd

Hansson beskriver den såkalte Perspektivmeldingen som det nærmeste man kommer en stortingsmelding om hvordan Norge skal være i fremtiden.

– Det siste versjonen er fra 2013, og den sier at vi, for å fortsette velstandsutviklingen, må arbeide mer og tjene mer, noe som resulterer i et mye høyere forbruk i 2050 sammenlignet med det vi har i dag.

– Det er et fullstendig absurd mål, og jeg tror alle nordmenn skjønner at det ikke er ensbetydende med et lykkeligere liv.

Ønsker en diskusjon

Hansson mener i stedet at et godt liv er knyttet til andre ting enn det å være på jobben.

– Vi er sikre på at hvis de trendene vi ser i samfunnet i dag fortsetter, så vil stadig flere av de jobbene vi i dag ser innenfor produksjon av varer, mat og lignende bli automatiserte, og dermed forsvinne.

Det vil bety at arbeidsplasser vil bli en knapphetsgode i framtiden, som vil måtte fordeles på flere, legger Hansson til.

– Derfor sier vi i Miljøpartiet De Grønne at vi bør tenke på å ta ut mer av overskuddet fra arbeidet vårt i form av mer fritid, i stedet for å øke forbruket, som vi uansett ikke kan forsvare.

• Les også: – Halvparten av dagens jobber kan bli borte på 20 år
• Les også: Automatisering krev færre tilsette

– Diskusjonen er for enkel

Førsteamanuensis Thor Øivind Jensen ved Universitetet i Bergen mener på sin side diskusjonen blir for enkel når man bare snakker om å trekke forbruket opp eller ned.

Han påpeker at hvis man for eksempel går på en luksusrestaurant og bruker mye penger, er det økonomiske forbruket høyt, samtidig som man nesten ikke bruker noen råvarer relativt sett.

– Kjøper man på den andre siden billige kjær fra Hennes & Mauritz som er laget i Kina, så bruker man ikke så mye penger, men det brukes mye råvarer i produksjonen av disse klærne, samtidig som transporten til Europa kan være forurensende.

Han mener det er naivt å påstå at man ved å redusere forbruket til en tiendedel vil redde kloden.

– På energisiden er det ikke nødvendig å redusere energiforbruket, men snarere flytte energikildene fra kull til sol og vind. Og det skjer allerede i dag med høy hastighet over hele kloden.

– Må bli mer respektfulle overfor naturen

Jensen savner i stedet en diskusjon som ikke er så opptatt av antallet arbeidsdager og om forbruket må opp eller ned, men om hvordan mennesket forbruker på riktig måte.

Han mener at en mer bærekraftig økonomi faktisk kan involvere mer arbeidskraft, gjennom for eksempel mer resirkulering og håndtering av avfall.

– Vi må lære å bli mer respektfulle overfor naturen, og forstå at det krever mer ressurser å ta vare på den. Det er ikke uten grunn av økologisk mat for eksempel er dyrere, fordi den krever mer arbeid, fastslår Jensen.

• Les også: Skal verne åtte nye sjøområder i Nord-Norge
• Les også: – Fjordene er overraskende viktige for miljøet