SSB slakter grønne sertifikater

Grønne sertifikater er hverken bra for miljøet eller god samfunnsøkonomi, mener forskere i Statistisk sentralbyrå.

Vannkraft til leie

- Dårlig ide å subsidiere vannkraft, mener SSB-forskere.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Liv Signe Navarsete

Sp-leder Liv Signe Navarsete var en av de som snakket varmt om grønne sertifikater.

Foto: Alley, Ned / Scanpix

Da nyheten om de grønne sertifikatene kom like før jul, ble det sett som banebrytende. Leder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, var en av de som roste avtalen. Hun sa at ordningen med grønne sertifikater var det største som var skjedd her i landet når det gjelder utvikling av ny fornybar energi.

Og i dag skrives avtalen under i Stockholm av den svenske nærings- og energiministeren Maud Olofsson og olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Ros fra miljøbevegelsen

Og en samstemt miljøbevegelse roste avtalen opp i skyene, men det hadde de ingen grunn til, ifølge SSB-forskerne Knut Einar Rosendahl og Cathrine Hagem.

- Dette er ikke god klimapolitikk. Det er kostabart for landet, og det hadde vært mye bedre å bruke pengene mer effektivt på forskning og utvikling av ny grønn energi, sier Cathrine Hagem.

- Den type storskala subsidiering av kjente teknologier, gir liten klimagevinst, legger hun til.

Cathrine Hagem

Cathrine Hagem

Foto: Studio Vest

EU har bestemt hvor store utslippene av klimagassen CO2 skal være i 2020.

Da blir det ikke sånn at ren fornybar strøm erstatter forurensende og skitten kullkraft. Den kommer i tillegg, og sørger paradoksalt nok for at det blir billigere å forurense, fordi CO2 kvoteprisene faller.

Oppgraderingsprosjekter

Nå får kraftbransjen subsidier for å produsere mer fornybar energi.

En av de mange som mener dette er en god idé er konsersjef Svein Ole Strømmen i kraftteknologikonsernet Rainpower. Han er uenig med SSB-forskerne, som de aller fleste i kraftbransjen.

- Det er vanskelig å utfordre Statistisk sentralbyrå på samfunnsøkonomi, men mijøpolitiske sett burde grønne sertifikater ha kommet for lenge siden. Det vil frigjøre og utløse oppgraderingsprosjekter som vil bringe flere kilowattimer ren strøm inn på nettet, sier han.

LES OGSÅ: Vannkraft først i subsidiekøen

- Ikke god samfunnsøkonomi

- Å gi ekstraregning til strømkundene og en lavere pris til kraftkrevende industri er ikke god samfunnsøkonomi, mener Cathrine Hagem.

- Dette er en ordning hvor eksisterende eierne av vannkraftverk og husholdninger er med på å betale for at kraftvkrevende energi for lavere el-priser. Det er ikke god samfunnsøkonomi at ulike aktører får ulik pris, legger hun til.